Romaner 2008

Clemence har droppet ut av videregående og jobber på en bensinstasjon. Moren er død og faren klarer ikke ta vare på seg selv i sin sorgprosess. Clemence finner farens dagbok, og mens han leser den fyller han ut sine egne kommentarer og skriver slik familiens historie. Boken begynner med hverdagslige beskrivelser om barndommen, moren og tante Anna. Sakte vokser det fram en annen historie. Så vagt beskrevet at man lurer på om man virkelig leser det man leser. Grusomhetene som kan skje i en kjernefamilie: voldtekt, incest og mord.

En roman på 110 sider: Knapp, samtidig stillferdig og dramatisk, og velskrevet. Brynjulf Jung Tjønn skriver et poetisk nynorsk med gode bilder som forsterker tema i boken.

Dette er romanen om Simon Smidesang som flytter hjem igjen, med ”lik i lasten”. Han har blitt bedratt av kona, slutter i jobben som journalist og blir landpostbud i bygda Skogli, hvor han overtar besteforeldrenes hus.

Landpostbudets rolle viser seg å bestå av atskillig mer enn å bringe posten frem. Simon trives i sin nye rolle som postbud og med det stort sett rolige livet på landet. Han gjør det beste ut av situasjonen, men går iblant vel langt i utøvelsen av sin postbudgjerning. Men han får flere brev fra kirkevergen, og disse brevene uroer ham… Skildringene fra bygda og av dens innbyggere er godt skrevet. Vi treffer både nysgjerrige naboer og bygdeoriginaler. Universet minner om tidligere bøker av Levi Henriksen, og bærer preg av at dette er et miljø han kjenner godt.

Vi blir servert en hverdagslig og mer eller mindre troverdig historie som er lett å lese. Språket er flytende og tar oss enkelt med gjennom romanen med både humor og alvor.

”31 år på gress” er tidligere fotballspiller, nå trener i Skeid, Arild Stavrums debutroman. Det er vel derfor neppe noen overraskelse at romanen henter handlingen fra fotballmiljøet.

Jeg har lest et utall av fotballromaner. En fellesnevner for samtlige romaner er at fortelleren enten har vært tilskueren, supporteren eller en som iakttar ”sirkuset” fra utsiden. I denne romanen skildres det hele gjennom spilleren, Joachim, sine øyne. Selve rammen for historien er tidsspennet mellom to kamper i Tippeligaen. I løpet av denne uka blir vi kjent med spilleren Joachim. Både hans nåværende tilværelse som toppscorer i Molde og i tilbakeblikk som gir oss et helhetlig bilde av hovedpersonen. Vi følger Joachim så å si fra krybbe til død – og da snakker jeg om hans tilværelse som fotballspiller.

Historien som fortelles bør absolutt appellere til alle typer lesere. Dette er ingen oppramsing av kampdetaljer eller forherligelse av fotballspilleren, men en sår historie om en mann som både skuer tilbake og som også etter hvert begynner å tenke på livet etter fotballen. Språket er bra, og Stavrum har tydelig potensial som forfatter.
En bok jeg gjerne anbefaler både fotballidioter og vanlige folk. 

Kusinene Nora og Alicia har en lykkelig og ubekymret oppvekst på Cuba. De deler tanker, drømmer og bekymringer. Da Castro overtar makten på Cuba i 1961, blir kusinene skilt. Nora reiser med sin familie til USA, mens Alicia velger å bli igjen. Gjennom brevene Alicia sender får Nora muligheten til å følge med på hva som faktisk skjer på Cuba. Når revolusjonens glød ebber ut er det lite annet igjen en nød og fattigdom. Og brevene fra Alicia blir stadig mer foruroligende. Tilslutt innser Nora at hun må reise tilbake til Cuba og hjelpe sin kusine. Det er gått tjue år siden hun reiste fra Cuba, og landet har vært gjennom enorme forandringer.

Mange ble kjent med Cecilia Samartin gjennom boken ”Señor Peregrino”. En vakker og skjør skildring av kjærligheten. ”Señor Peregrino” ble av mange ansett som årets leseopplevelse da den kom i 2006.
Samartin er selv fra Cuba, men flyktet med familien i en alder av ni måneder. Foreldre, besteforeldre, tanter og onkler har vært fantastiske historiefortellere og hun skriver selv i etterordet at deres minner ble hennes minner. Samartin gir et levende bilde av Cuba og cubanere, både fra tide før og etter revolusjonen.
Drømmehjerte er Samartins debutroman.

Fortelleren er en ung spansk forfatter som studerer i USA. Han blir venn med Rodney Falk, en outsider. Vennen forsvinner plutselig og forfatteren blir overlatt en bunke brev som Rodney har skrevet. Rodney tjenestegjorde i Vietnam. Brevene fører til at fortelleren finner stadig nye gåter han må ha svar på. Boken handler blant annet om menneskets behov for sammenhenger i livet. Dette er en bok som må leses sakte – hvert ord og hver setning må nytes og fordøyes. Forfatterens språk er forførende og oversetterne, Kjell og Kari Risvik, har gjort en bragd.