Min sommerlesning 2005

"Han kom som en vind.
Vad bryr seg en vind om förbud?
Han kysste din kind,
Han kysste allt blod till din hud.
Det borde ha stannat därvid:
Du var ju en annans, blott lånad
en kväll i syrenernas tid
och gullregnens månad…

Slik lyder første strofe av diktet Kyssande vind av Hjalmar Gullberg, et av de vakreste, mest erotiske og sommerfyllte dikt jeg vet om. Hermed er diktet hjertelig anbefalt! Dette er verselinjer som stadig "rinner en i hu" når det tenkes sommerlige tanker …

När världen låg i blom och log
och vänslades i vårljus
en dåre for omkring och slog
på veggen i sitt dårhus
och pekade på solen: he,
vad står du där och prålar
- i fall jag låter bli att se
så slocknar dina strålar! 

Stein Mehren, vår store poet, som siden 1990-årene også har gjort seg bemerket som maler, har i år gitt ut en bok han kaller "Nye bilder, tidlige dikt". Den bli noe av min sommerlesning i år. Det blir spennende å se om man aner en fellesnevner mellom disse nye bildene og hans tidlige dikt. 

Knut Hamsun

Ellers er mitt årlige gjensyn med Hamsuns diktning det som for meg lager sommer i Norge. I år leser jeg Under høststjernen (1907) og En vandrer spiller med sordin (1908) , - bøkene hvor Hamsun har gitt hovedpersonen sitt eget, opprinnelige navn: Knut Pedersen. Som sin forfatter er også han dikter. Boken begynner med at Knut er gått trett av de evige diskusjonene og kafèlivet. Han flykter ut på landet for å leve som gårdsarbeider. Men bylivet og byfaktene har preget han for sterkt. Han trekker nok i fillete klær, men kan likevel ikke flykte fra seg selv. Heller ikke klarer han å legge kjærligheten bak seg - som han har tenkt: han forelsker seg like heftig og nesegrus som i sine unge dager. "Det er vidunderlig å være forelsket," sier Hamsun "da overskrider man sine grenser". Men heller ikke denne gang blir det noe forhold av det. Hamsuns personer lykkes sjelden i kjærlighet. Det blir med drømmer og lengsler, men kanskje vil de det egentlig slik. Som Søren Kierkegaard sier det: Dikter blir man ved den kvinne man ikke får"… 

Under høststjernen er en vemodig roman. Knut Pedersen finner ikke roen han søkte, og vender tilbake til byen. Budskapet er tydelig: det går ingen vei tilbake til fortiden. I 1908 vender Hamsun tilbake til den nå aldrende Knut Pedersen i En vandrer Spiller med sordin. Han drar igjen ut på landet, og dyrker igjen en umulig kjærlig-hetsdrøm. Boken ender tragisk for kvinnen han er betatt av. Hun er gift, men har bedradd sin mann med en som viser seg ikke å være hennes kjærlighet verdig. Knut er bare tilskuer til det som skjer, men denne gang havner han ikke i byen igjen ...
"Framskritt, " sier Hamsun et sted - "det er ikke å kjøre hurtigere på veiene. Det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro".

En biografi om Hamsun skal også leses i sommer. Sist høst kom det nemlig en biografi som het Solgudens fall - en litterær biografi. Den er skrevet av Jørgen Haugan, og går tett inn på det mangfordige mennesket Knut Hamsun. Haugan tegner bildet av en Hamsum som er en ruvende forfatter og nasjonsbygger, - men også nazist og landssviker. I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur. I 1943 sendte han Nobelmedaljen som gave til Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels…. 

Biografier

Det står flere biografier på min leseliste i sommer. Dette er en genre med lange tradisjoner og mange undergenre, som har vært satt under debatt de siste årene. Biografen skriver når livet er over, så å si med fasit i hånd. Likevel blir det snakk om en utvalgspro-blematikk. Biografens menneskesyn/kunstsyn spiller inn, evt. hensyn til den biografertes familie, det indre livets utilgjengelighet (den biografertes) og endelig kan jo biografen av og til mistenkes for å ha sin egen agenda! Derfor står også Bodil Stenseths bok Pakten. Munch - en familie-historie på listen. 

Den siste store biografien jeg leser i sommer - og som jeg kanskje gleder meg aller mest til - er "Mitt liv var draum. Ein biografi om Olav H. Hauge". Boken er skrevet av Knut Olav Åmås, og er for øvrig også hans doktorgradsarbeid. Forfatteren karakteri-serer seg selv som "en unysgjerrig biograf", og sier at han ikke har ønsket å vite mer om Olav H. Hauge enn han visste selv ! Et interessant utgangspunkt for en bok om denne gartneren" i Ulvik som dyrket "jorda og orda". Han ser forfatterskapet sitt som en sorg mellom andre sorger. Det var en flukt fra verden. "Det er dei såra vi får som gjer at vi er noko"…

En biografisk roman av Einar O. Risa, ser jeg også fram til å lese. Den har fått navnet Kom, kom, hør nattergalen, og er en roman om maleren Peder Severin Krøyer. Denne maleren som så ofte ble hjemsøkt av et indre mørke, og som vi forbinder med det lyse, det lette og vakre , som i maleriene fra Skagen. En sommerens maler.

Engelske bøker

To engelske bøker ligger også på mitt bord: Saturday av Ian McEwan, og The Photograph av Penelope Lively. Begge er samtidsforfattere som det er en sann svir å følge. Begge kan dette med å fortelle, med uventede vinklinger og med stor psykologisk innsikt. I McEwans siste bok møter vi nevrolgen Henry Perowne, en på alle måter vellykket og lykkelig mann, - lørdag 15. februar 2003. Krigen i Irak er nær forestående. Like før daggry våkner han, noe han aldri pleier å gjøre. Han trekkes mot vinduet, fyllt av en uforklarlig uro, som om hele hans liv og tilværelse skulle være truet. Som i så mange av McEwans bøker er det den store usikkerheten som eksponeres, det plutselige omslaget som kan snu opp ned på alt.

Hos Penelope Lively treffer vi Glen, en professor som leter etter gamle fagnotater i forbindelse med en artikkel han arbeider med. Under letingen finner han plutselig en konvolutt, med påskriften "Åpnes ikke. Kastes." Den inneholder et fotografi av hans nylig avdøde kone, Kath, og en annen mann. De holder hverandres hender på en måte som vitner om intimitet. I alle fall i Glen`s øyne. Funnet tvinger tankene hans tilbake på ekteskapet og livet deres sammen. Spennende opptakt!

Krim blir det dårlig med i år. Ingen av mine favoritter har produsert noe som kommer i passende tid til sommerferien. Riktignok har jeg reservert en krim av en tysk dame, Petra Hammesfahr, - men det er foreløpig ukjent bekjentskap.

Så vil jeg ønske God Sommer med noen verselinjer av en annen av mine svenske favoritt-poeter, Gunnar Ekelöf. Diktet heter Sommarens önskningar, og de første linjene lyder slik:

Sommaren är uppfyllda önskningar, men inte mina
Vintern är de nya drömmars och önskningar tid
Komfortens och läslampans tid….

Dette bare for å minne om at de bøkene man ikke får tid til å lese i sommer, er like gode når høsten kommer!