"Du ska inte tro det blir sommar
i fall inte nå'n sätter fart
på sommarn och gör lite somrigt,
då kommer blommorna snart…."
- dette i følge Astrid Lindgren.
For meg er det sommer, - uansett vær-og føreforhold – når jeg begynner på sommerens Hamsun-bok. Ritualer blir viktigere jo eldre man blir, og for meg er det å lese Hamsun blitt et uunnværlig sommerrituale.
Så kan man spørre: hvorfor i all verden repetere? Verden er jo full av uleste tekster... Likevel: å lese en elsket bok er på linje med gleden ved å høre et musikkstykke du er glad i. Du vet hva som kommer. Alt er forutsigbart, men inneholder likevel noe nytt hver gang. Du kan glede deg til passasjer og nyanser. Det er alltid noe du ikke har fått med deg tidligere. Hvorfor blir forresten noen bøker stående, holder seg unge og friske, og leses med samme glede av generasjon etter generasjon ?
Knut Hamsun
"Det er Vandrelys alle tilhope, de kommer, skinner litt og blir borte. Kommer og gaar, som jeg kom og gikk"…. Det skrev Hamsun, men slik gikk det i alle fall ikke med han og hans bøker. De er og blir folkelesning over store deler av verden. Det er ikke noen enkel forklaring på hvorfor det er så godt å være i Hamsun-land. Både meninger og stemninger kan synes reaksjonære. Han tror ikke på framskrittet, på industrialisering og materialisme. Nei, det er jorden og det den gir, slekten og de nedarvede verdier som er hans anliggende. Han vil gang på gang vise hvor galt alt går når man svikter dette. Men det er magi i diktningen hans.
I sommer leser jeg – for Gudene vet hvilken gang – en bok som kom ut i 1892, og som bærer sin tittel med rette: "Mysterier". Og det er virkelig Hamsuns mest "mystiske" bok. Det er ikke lett å bli klok på verken boken eller hovedpersonen, Nagel. "Det dukket op en Fremmed (…) en mærkelig og eiendommelig Charlatan som gjorde en Masse paafaldende Ting og som forsvandt igjen like saa plutselig som han var kommet".
Ja, merkelig er Nagel sannelig. Han dukker plutselig opp ingensteds fra, går i land i en liten Sørlandsby i sin skjærende gule dress, med en fiolinkasse i hånden (den viser seg forresten å inneholde skittentøy),- tar inn på byens hotell, og setter deretter byen på ende med sine meninger og uttalelser . Han forelsker seg i prestens datter, får besøk av en gåtefull dansk kvinne, vandrer omkring i skogen om natten, har en flaske gift i lommen, og kaller seg selv for "en levende motsigelse"... og en "tilværelsens utlending".
Men boken om Nagel er et overskudddsfenomen. Her mangler det ikke på fortellerglede. Hvordan det går med Nagel og personene for øvrig skal ikke røpes her. Til gjengjeld er den hjertelig anbefalt. For sikkerhets skyld: ingen må la seg skremme av språkdrakten i min Hamsun-utgave (som sitert). Undertegnede har et ganske intenst forhold til denne gamle utgaven, som i sin tid førte meg inn i Hamsuns verden, men i bibliotekets hyller finnes mer oppdaterte eksemplarer!
Engelsk litteratur
Sommeren er heldigvis lang, og rommer naturligvis mer enn Hamsun. Det skal også leses krim, diktsamlinger og nyere skjønnlitteratur. På bordet mitt ligger spennende engelsk skjønnlitteratur som Michel Faber; "
The crimson petal and the white" (Rosenrød og liljehvit, no. utg.), Jonathan Foer: "
Everything is illuminated" (Alt blir klart og betydelig), og Winfried Sebald:
Austerlitz.
Krimbøkene jeg hygger meg med i år er skrevet av spennende svenske damer som – utrolig nok greier å tilføre genren noe nytt. Den ene heter Helena von Zweigbergk , og har en noe spesiell kvinnelig fengselsprest som gjennomgående detektivfigur. Den andre heter Åsa Larsson. Hennes hovedperson, Rebekka, er jurist i Stockholm, men merket av oppveksten i Kiruna-området. Handlingen i bøkene er for øvrig lagt til samme sted. Spennende damer med spennende bøker!
Til slutt dikt
En genre som ligger mitt hjerte nær, som avgjort er helårslesning, men som absolutt er å anbefale som sommerlektyre. Både på grunn av sitt beskjedne fysiske format – svært tynne bøker som ikke fyller opp i sekken eller kofferten- men først og fremst for sin meningsfulle og fortettede form. Et dikt pr dag, og du går beriket bort. En litterær form for de travle, og for de ikke-travle!
To av mine favoritter har kommet med nye dikt i år: Tomas Tranströmer med "Den stora gåtan", og Torild Wardenær med "Paradiseffekten". Dette er beslektede tekster, som begge beskjeftiger seg med de store spørsmål i livet. Og begge kan dette med å bruke bilder. Et lite eksempel fra Wardenærs samling lyder slik:
"Kanskje skal vi våkne opp på dødens terskel med asurøyne
med alle sommerens gulloblater i munnen"...
Siden Wardenær debuterte i 1994, har hun vært en spennende lyriker å følge. Hun skriver fra sitt helt spesielle ståsted hvor verden, livet og kjærligheten sees i et helt spesielt lys. Når Tranströmer gir ut en ny diktsamling er det en begivenhet av dimensjoner. Skulle en nordisk dikter få Nobelprisen, håper jeg det vil bli han! Årets samling har jeg ikke lest enda. Den skal nytes i små porsjoner. Men jeg slutter med et sitat fra en tidligere samling. Preludier II. Det lyder slik:
"Två sanningar närmar seg varann. En kommer inifrån,
en kommer utifrån
Och der de möts har man en chans att få se sig själv.
Den som märker vad som håller på att hända ropar
förtvivlat: "Stanna!
vad som helst, bara jag slipper känna mig själv"
Riktig god sommer!
PS: I siste øyeblikk har jeg tatt med meg enda en av årets diktsamliger. Tittelen kjentes så aktuell: "Kjensla av at det ikkje regnar andre stader enn her". Forfatteren heter Øystein Orten…
