Hva har du på nattbordet, Knut Auke?
Du driver eget gartneri i Vollen og er spesialist på historiske roser. Tør vi tippe at Rosens navn av Umberto Eco ligger på nattbordet ditt?
- Vel, den har ligget der en gang, ganske lenge, faktisk. Det var en bok som det tok litt tid å komme inn i, men heldigvis ga jeg ikke opp. Handlingen i boken utspiller seg en uke i november 1327 i et benediktinerkloster i Nord-Italia. En rekke av beboerne i klosteret blir myrdet under bisarre omstendigheter. Men, fagidiot som jeg er, bugner det av roseblader på nattbordet mitt, jeg leser alt som finnes av roselitteratur. Og som medlem av bygningsrådet har jeg også sakspapirer liggende, men ikke på nattbordet! Man skal igjennom en del dokumenter, og jeg leser alt grundig.
Og likevel får du tid til bøker?
- Ja, kunnskap er ikke tung å bære, og mye av det jeg leser gir meg innsikt og referanser som jeg bruker både i politikken og i livet ellers. Jeg har en svakhet for historiske bøker, og har akkurat blitt ferdig med Havets Katedral av Ildefonso Falcones. Spennende å lese om den tiden i Spanias historie da føydalherrene hadde all makt i Catalonia. Nokså rå med inkvisisjonens herjinger, men historisk korrekt og full av driv. Jeg har også nettopp lest ferdig Menneskefluene av Lahlum og holder nå på med Mysteriet Ingeborg Køber av Ivo de Figueiredo.
Ja, hva med biografier?
- Absolutt, jeg leser gjerne Ragnar Kvam jr’s bøker om Thor Heyerdahl: Mannen og havet og Mannen og verden. Det er noe fascinerende ved å lese om store oppdagere, hvordan de makter å stå opp imot gjengse meninger og oppfatninger. Medaljens bakside er selvsagt at de setter alt annet enn sin egen sak til side, familielivet inkludert. Politisk sett har FrP også hatt denne evnen til å kunne rokke ved det bestående og stå støtt i motvind…
Andre bøker som har fengslet deg?
- Faktisk – sist høst leste jeg fengselsdagboken til Albert Speer. Jeg har også lest Erindringer. Speer var en outsider som ble grepet av en massepsykose. Muligens litt tunge bøker, men likevel leseverdige. Boken til Åsne Seierstad om Tsjetsjenia De krenkede var også fascinerende lesing. Jeg ble faktisk politisk engasjert allerede som 10-åring, da Sovjet gikk inn i Tsjekkoslovakia, og da Palach brente seg selv til døde. I romjulen leste jeg Jamie Fords Hotellet på hjørnet av bitter og søt, en bok som ga meg innblikk i et område jeg ikke visste mye om fra før, om amerikanernes internering av japanere i USA under den annen verdenskrig.
Og hvis du skal slappe av?
- Innimellom tyr jeg til krim for å koble av. Av det siste jeg har lest, så må Eirik Wekre nevnes. Operasjon Høye nord er en uhyre spennende thriller om oljefunn i Arktis og mystiske dødsfall forårsaket av radioaktiv stråling. Man vet jo at det er fiksjon, men kan noe av det være riktig likevel? Jeg liker også Ken Folletts spenningsbøker. Og har nylig lest Sukkerdøden av Unni Lindell.
Har du noen gang lagt fra deg en bok?
- Jeg greide ikke å lese ferdig Knausgård sin Ute av verden. Det syntes jeg faktisk var en dårlig bok! Jeg forsøkte meg også på Beretningen om et varslet mord av Gabriel García Márques, men det var en historie som jeg ikke fikk grep på. Kanskje har det med kulturforskjeller å gjøre, at vi ikke helt er fortrolige med den latinamerikanske hevnkulturen.
Vi skal vel kanskje være glade for det. Har du en absolutt favorittbok?
- Da velger jeg meg Forsoningen av Fred Uhlman, et utrolig stykke litteratur selv om den bare er på hundre sider. Handlingen er lagt til 1932 og beskriver det intense vennskapet mellom en jøde fra middelklassen og en tysk aristokrat. - Jo, kunsten er nok å si mye med få ord! Språk er viktig. André Bjerke var en språkets mann, og Knut Hamsun…- vi bør lese våre gamle forfattere, helst i opprinnelig språkform, ellers glemmer vi språket vårt!
Bøker du ikke glemmer?
- Bjørneboes Jonas og Alexander Kiellands Gift er bøker som ikke forsvinner så lett. Ellers må jeg nevne Kildens utspring av Ayn Rand, som også er en av mine favorittbøker. Den handler kort fortalt om det å stå oppreist når det blåser som kraftigst, om å tørre å ha sine meningers mot. En slags hyllest til individet, og angrep på kollektivismens menneskefiendtlige natur. Faktisk ligger den andre bestselgeren hennes på nattbordet; De som beveger verden, sammen med biografien om Jens Christian Hauge.
Har du noen barndomsminner om lesing?
- Robinson Crusoe og Hardyguttene satte i gang leselysten. Ellers så likte jeg godt science fiction litteratur som Erich von Däniken, Blumrich og Butler. Dette er forfattere som turde å stille spørsmål om våre oppfatninger var riktige eller sanne. Det er spennende tankegods, selv om jeg ikke tror helt på det…men det kan være med på å gi grunnlag for kritisk sans.
Rekker du innom biblioteket i en hektisk hverdag?
- Jeg får gjerne med meg foredragene i biblioteket, og da spesielt min gode venn Ola Holsts historiske foredrag. Hans foredrag om Hamsun som han holdt for noen år siden siden, var uforglemmelig. Hamsun var også en person som var opptatt av å tenke annerledes. For å få til utvikling, må man tørre å stille spørsmål. Joda, biblioteket besøker jeg gjerne, det er et flott sted.
Helt til slutt må vi få lov til å rose deg for alle disse flotte boktipsene, og ønske deg en blomstrende fremtid i lokalpolitikken og med alt annet du driver med.
