Vi spør en opplagt og påskebrun Ivar Horneland Kristensen om hva han har på nattbordet.
- Ja, det ligger jo mye rart der, bl.a. en rapport om innovasjon, New Nature of Innovation og boka til Tron Gerhardsen: Einar og Haakon, Rolf og jeg.
Det går i jobb og politikk, altså? (Kristensen er leder av ”Nordisk InnovasjonsCenter” red. anm).
- I tillegg leser jeg mye om Den andre verdenskrig.
Det var en voksen litterær smak for en såpass ung og dynamisk mann. Du er ofte i media og fremstår som en frisk stemme i politikken, nesten som Askers svar på Obama.
- Det er vel å ta hardt i, men når du nevner Obama, så har jeg opplevd han på nært hold, da han holdt den siste valgkamptalen sin i Virginia kvelden før han ble valgt til president. Et møte med 100.000 personer hvor jeg stod 2 meter fra talerstolen. En fascinerende person med noen fantastiske talegaver!
Har du tatt med deg noe til talerstolen i kommunestyret?
- Klart det! Nå er det ikke et like tøft klima i Norge som i den amerikanske politikken, men det gjelder like fullt å kunne overbevise folk når du står på talerstolen, og da kan det være fint å la seg inspirere av Obamas retorikk og gode poenger. Men hvis jeg skulle velge en person som jeg fikk anledning til å bli bedre kjent med, måtte det bli hans kone Michelle.
Akkurat, men du er gift?
- Jada, jada. Madammen har introdusert meg for Camilla Läckbergs krimbøker fra Fjällbäcka, hun skriver drivende god krim. Av andre kvinner som har påvirket meg, vil jeg nevne norsklæreren min, som fikk meg til å lese boka Rosapenna av Ola Bauer, som handler om konflikten i Nord-Irland. Hvis det er en bok som har gjort meg til den jeg er, så må det være denne. Interessen min for menneskelige konflikter rundt omkring i verden ble virkelig skapt da jeg leste denne fortellingen.
Hva med biografier?
- Jeg har nettopp lest Samtaler med Anne Grosvold av Jens Stoltenberg. Men for å være ærlig, var den et langt gjesp. Kanskje fordi jeg har hørt en og del av det de tar opp før, og derfor ikke følte at jeg fikk så mange nye vinklinger. Nei, da er det helt annerledes med boka til Barack Obama: Mot til å håpe.
Vi har skjønt det. Michelle er for øvrig også biografert; Michelle Obama, en biografi
Du nevnte at 2. verdenskrig fascinerte.
- Hjemme har jeg en hel bokhyllerad med bøker om 2. verdenskrig. Den siste jeg leste var Isfront av Asbjørn Jaklin. Det er nok et resultat av å vokse opp med i nær kontakt med besteforeldre som var flinke til å fortelle historier. Så får man lyst til å sette seg mer inn i det. Polarhistorie er også et spennende felt. Jeg tenker mange ganger at jeg er født 100 år for sent, at jeg skulle ha vært med på det der…
Med fare for å støte kjønnsforsker Jørgen Lorentzen som benekter at menn og kvinner har ulik litterær smak, høres du ut som en typisk mannlig leser. Men finnes det en mykere side hos deg?
- En av mine favorittbøker som representerer den siden, er Kilden i Provence av Marcel Pagnol. Boka skilderer det fantastiske franske landskapet på en malerisk måte og den formidler en spesiell mellommennesklig nærhet. Når alt kommer til alt, er det jo det som virkelig betyr noe i livet.
Det var godt å høre..
