William Norset, vi forstår det slik at vi intervjuer en tidligere bibliotekar?
- Det er korrekt, jeg har fartstid som bibliotekar i min ungdom. Da jeg som 10-åring flyttet til området nær Asker sentrum, tråkket jeg ned dørene på biblioteket som den gangen holdt til i Lensmannsgården. Etter hvert fikk jeg tilbud om å jobbe som assistent. Det gikk med en del bøker den gangen. Tarzan og flygerhelten Biggles, dyrehistoriene til Mikkjel Fønhus, for ikke å snakke om De tre musketerer og resten av bøkene til Alexander Dumas og Agatha Christie. Raskolnikov av Dostojevskij gjorde sterkt inntrykk på en ung gutt. Som juniorbibliotekar kunne jeg også velge i alle de nye bøkene som kom inn.
Hva ligger på dagens nattbord?
- Akkurat nå holder jeg på med Panserhjerte av Jo Nesbø, jeg har stor sans for denne forfatteren, selv om det er mye råskap mellom to permer. Nesbø har noen groteske beskrivelse av drapsmetoder. Skal jeg være ærlig, har jeg mer sans for Lindell og Fossums krimbøker. Det er for mye vold og ufred i samfunnet generelt om man ikke skal ta det inn på fritiden også. Likevel har jeg sans for skjønnlitteratur med dramatisk og spennende innhold.
Som?
- Senor Peregrino av Cecilia Samartin og Øya av Victoria Hislop er gode leseopplevelser. Samtidig lærer man en del av begge bøkene. Førstnevnte tar for seg pilgrimsvandring og sistnevnte handler om øya Spinalonga i Hellas hvor spedalske ble forvist helt frem til 1957. Drageløperen og Tusen strålende soler av Khaled Hosseini er jo bøker som jeg absolutt vil anbefale andre å lese. Så har jeg selvsagt også vært gjennom den obligatoriske triologien Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med ilden, Luftslottet som sprengtes av Stieg Larsson.
Det høres ut som om bibliotekarerfaringen trigget leselysten?
- Jeg har alltid likt å lese, bortsett fra like etter studietiden ved NTH i Trondheim, da orket jeg ikke synet av en bok på lange tider.
En dramatisk og spennende bok du ikke glemmer?
- Shantaram av Gregory David Roberts bygger på forfatterens egne opplevelser. Shantaram er på rømmen fra et australsk fengsel, der han sonet for grovt ran. Ved en tilfeldighet havner han i Mombai, eller Bombay som byen het på åttitallet, og bosetter seg i slummen. En brann gjør at han må bruke førstehjelpsferdigheter han tilegnet seg i fengslet, og han kommer til å bli slummens halvoffisielle lege. Senere blir han fengslet, slått helseløs, og begynner deretter å jobbe for Bombays mafia, med våpen og gull som spesialfelt. Før han havner i den Afghanske geriljaen.
Oi, det var ikke småtteri! Har livet som Askerpolitiker bydd på lignende opplevelser?
William Norset lener seg tilbake i stolen og ber om en tenkepause. Mange års minner fra et langt politikerliv viser seg som en ettertenksom nyve i pannen, et flyktig smil, et bestemt drag om munnen, en oppgitt hoderysting. Når svaret endelig kommer, er det imidlertid krystallklart.
- Nei! Jeg har lang fartstid i Askerpolitikken over to perioder, første gang i 1987 og nå sist siden 2003. Det er klart jeg har vært med på mye, på godt og vondt, men forholdene her i Asker er mye mer strukturerte, heldigvis.
Men noe dramatikk har du opplevd?
- Boka Pompeii av Robert Harris forårsaket en gang at jeg ble stoppet i sikkerhetskontrollen i Spania. Omslaget er utstyrt med sølvbelegg, som utløste alarmen. Det var nære på, men det gikk bra, jeg fikk passere og kom meg hjem til slutt.
Det tror vi både Askers innbyggere og Kommunestyret er glade for!
