Egentlig har jeg ikke noe nattbord, men jeg leser hele tiden. Den siste tiden har det blitt mye fag, jeg avla en deleksamen i Offentlig administrasjon ved UiO i går. Innimellom sniker jeg meg til å lese litt i Anna Gavaldas siste bok på fransk L’échappée Belle.
På fransk? C’est impressionant! Vouz avez appris le francais ou?
- Jeg lærte fransk da jeg gikk en stund på skole i Lausanne. Nå er jeg så heldig å ha en venninne som eier en leilighet i Nice, så i fjor kjørte vi derfra til Biarritz, forbi Carcasonne hvor Kate Mosses roman Gravkammer utspiller seg – den er kjempespennende.
Som frankofil benytter du deg kanskje av bibliotekets samling av franske bøker?
Det skal jeg bli flinkere til, biblioteket er et fantastisk hyggelig sted å være, hvor jeg går mye med barna. Gavaldas siste bok fikk jeg av en venninne som kjøpte den i Paris. En deilig bok om en søskenflokk som kjøper et hus på den franske landsbygda. Jeg er kommet dit hvor de sitter i bilen og snakker med sin pertentlige svigerinne som ikke har skjønt hva det gode livet går ut på. Anna Gavalda har en fascinerende måte å skrive på. I Lykka er ein sjeldan fugl” savnet jeg stemningen så veldig da den var slutt, at jeg begynte på begynnelsen umiddelbart. Det har aldri før skjedd meg med en bok.
Hva gjør en bok til en god bok?
- Språk er viktig. Jeg skal snart ha en hjemmeeksamen i kommunikasjon, og er bevisst på ord og ordbruk. Anna Gavalda ”tenkeskriver”, hun er veldig bevisst på hvordan hun bruker språket, det kan virke lett og luftig men er tydelig gjennomarbeidet.
Hender det at du drømmer deg bort til den franske landsbygda når kommunestyrene trekker i langdrag?
- Nei, nei. Eller.. det som er fantastisk med litteratur er at en blir løftet ut av virkeligheten og inn i en annen. Når det er sagt, så hadde det ikke vært meg i mot å befinne meg på et landsted i Frankrike.
Har litteraturen hatt en betydning for hvordan du har blitt formet som politiker?
- Som ung ble jeg veldig grepet av konflikten i Nord-Irland da jeg leste Trinity av Leon Uris. Kampen mot urettferdighet er helt klart en drivkraft i mitt politiske virke. Mitt navn er Asher Lev av Chaim Potok er også en bok som har satt seg fast. Her er det evnen til å bryte ut av de strenge normene i ortotoks jødedom som imponerte meg. Jeg beundrer mennesker som har mot til å tørre å leve ut det de brenner for, slik Asher Lev velger å satse på kunsten.
En evne du kanskje selv har?
- Det er et idéal, jeg tiltrekkes av bøker der alt går an. Da jeg leste Harry Potter for barna, tenkte jeg ofte at det måtte være deilig om alt lot seg gjøre. Jules Verne, også, i boka Reisen til jordas indre.
Har dette en overføringsverdi til politikken?
- Vel, det er lov å ønske. Virkeligheten når en sitter i opposisjon er dessverre ikke helt slik. Men selv om vi sitter i opposisjon, får vi gjennomslag for mye, for eksempel innen rusomsorgen. På tampen må jeg få lov til å anbefale La vie devant soi, av Émilie Ajar, det er en nydelig bok.
Merci bien, cétait un plaisir de vouz interviwer. Au revoir et bonne journée!
