Erling Bergsaker, du er blitt observert i det du kommer hjem med selvskutte elgskrotter som du slenger på kjøkkenbenken. Hva har du å si til det?
- At det stemmer. Jeg jobber med skogbruk, og jakt inngår som en blanding av jobb og fritidsaktivitet. Det blir litt elg i løpet av sesongen, og ja, noe havner på kjøkkenbenken.
Kan denne interessen spores tilbake til bøker du leste i barndommen?
- Faktisk, ja. Som ung gutt gikk det i bøker som Hjortedreper og Den siste mohikaner, så det er godt mulig at det startet der.
Anklagelse og overvåkning, som dette intervjuet på et vis har åpnet med, gir det deg assosiasjoner til bøker du har lest?
- Hm, la meg tenke, følelsen av å bli anklaget for noe, og å være overvåket… Jo, da er det to bøker som dukker opp i tankene. Den ene er Prosessen av Kafka som jeg leste for noen år siden. På mange måter var det en frustrerende leseopplevelse; følelsen av å bli anklaget av en domstol uten å være klar over hva forbrytelsen egentlig består i. Jeg tenker også på 1984 av Orwell, som setter søkelys på overvåkning og mangelen på personlig frihet. Situasjonen bak det tidligere Jernteppet og i dagens Nord-Korea viser at slike statsledere fortsatt eksisterer.
Er nattbordet elgfritt område?
- Jeg har nylig vært i Bosnia, Serbia og Kosovo i forbindelse med jobben, så på nattbordet har jeg derfor The collapse of Yugoslavia av Alastair Finlan. Den omhandler perioden 1991 – 1999, og gir et interessant innblikk i sammenbruddet av den jugoslaviske staten. Ikke minst beskriver den unnfallenheten fra resten av verden. En annen bok man bør lese, er selvsagt Broen over Drina av Ivo Andric, en bok han for øvrig fikk Nobelprisen for. Boka tar oss med tilbake til den tiden tyrkerne rådde over området, og beskriver bakgrunnen for det som har skjedd og råskapen som har foregått.
Du er inne i din andre periode i Kommunestyret, har du alltid vært et politisk engasjert menneske?
- Ja, jeg har vært samfunnsengasjert helt siden studietiden, selv om det ikke var før vi flyttet til Asker i 1989 at jeg ble politisk aktiv og meldte meg inn i Venstre. Politikk interesserer meg, og jeg er akkurat ferdig med Hans Olav Lahlums biografi om Haakon Lie. Haakon Lie er betydelig eldre enn meg, men har satt dype spor i norsk politikk.
Er du like uredd for konflikter som arbeiderpartihøvdingen Lie var, når du nå sitter i Kommunestyret?
- Haakon Lie representerte nok en annen tid i politikken, og vi ser ikke så mye av den tydeligheten hans i dag, men jeg kan nok ikke si at jeg er det, nei. Jeg foretrekker å lese om konflikter i romans form, som for eksempel i krimromaner.
Et godt krimtips?
- I min kones krim-bokhylle fant jeg Skumringstimen av Johan Theorin. Handlingen utspinner seg på Öland, og boka er en litt annerledes krim. Langsom, men med gode persontegninger og uventede vendinger. Absolutt anbefalingsverdig. Oppvekstromaner appellerer også til meg. Her er Roy Jacobsens Seierherrene og Vidunderbarn i særklasse. Han fanger stemningen på en ypperlig måte, som det er lett å kjenne seg igjen i.
Liker du å lese bøker fra andre kulturer?
- Helt klart! Bøkene til Khaled Hosseini, Drageløperen og Tusen strålende soler, gir et godt innblikk i hvordan den afghanske kulturen har utviklet seg med sine konflikter og motsetninger. Han skriver for øvrig drivende godt.
Etter å ha lest den type bøker skjønner man kanskje hvor godt man har det i Asker?
- Asker er et flott sted å bo for friluftsinteresserte, her har vi nærhet til både sjøen og skogen. Et godt sted å bo for alle.
Kanskje med unntak for elgen...
