Vi møter Eldfrid Hovden i biblioteket; nok en travel pensjonist som fikk presset intervjuet med oss inn imellom alle sine andre gjøremål…
Jeg har alltid vært glad i å lese. Jeg har en grunnfagseksamen i litteraturkunnskap fra 50 år tilbake og er glad i de gode forfatterne. Nå er jeg med i Holmen seniorsenters litteraturgruppe hvor formålet er å lese bøker om andre kulturer, og er opptatt av hvordan vi på best mulig måte kan få til kulturelle overganger for dem som har annen kulturbakgrunn enn oss selv.
Da har du kanskje en bok i denne genren liggende på nattbordet?
- Jeg har alltid en bok fra litteraturgruppen liggende på nattbordet mitt. Der ligger det forresten flere bøker, blant annet en gjenganger, nemlig Shantaram av Gregory Roberts. Og den har ligget der ganske lenge! Jeg tar pauser fra denne boka for å lese andre bøker. Akkurat nå leser jeg Norsk og moderne av Gunnar Skirbekk. Skirbekk kjenner jeg fra gamle dager, så også derfor er han interessant å lese. Jeg har to bøker til liggende som jeg av og til kikker i: Daniel Estolins ”The True Story of the Bilderberger Group” og Per-Aslak Ertresvågs Sov, mitt lille Norge. Estolins bok handler om prominente personer som møtes en gang i året for å diskutere verdens tilstand. Dette er en gruppe det er ganske mye hemmelighold omkring, og det gjør meg nysgjerrig. I samme retning er boka til Ertresvåg; han skriver om makt, maktmisbruk og mobbing. Jeg har lenge også vært interessert i parapsykologi, tankekraft og healing. Jeg er medlem av Norsk parapsykologisk selskap og møter der så ofte jeg har anledning. Så derfor har jeg også alltid et nummer av foreningens tidsskrift liggende på nattbordet.
Når det gjelder bøker fra andre kulturer, så har jeg stort utbytte av bøker fra Afghanistan, Egypt og India. Og Coetzee fra Afrika. Jeg ser gjerne filmer basert på bøker, Slumdog millionaire for eksempel. Her var boka best, synes jeg. Vanligvis blir en litt skuffet over filmen når en har lest boka bak. Det eneste tilfelle jeg i farten kan komme på der jeg mener filmen er best, er Gutten i den stripete pyjamasen, basert på boka til John Boyne. Ellers synes jeg det er viktig å få nevnt bøkene til somaliske Amal Aden. Alle hennes tre bøker: Se oss, Min drøm om frihet og ABC i integrering er verdifulle bidrag til å løse en av våre største oppgaver for tida - innvandrere og integrering.
Vi har hørt at du også deltar i frivillighetsarbeidet i Asker, så vi skjønner virkelig at du er en travel pensjonist. Hvordan får du tid til å lese så mye ved siden av politikken og andre verv?
- Jeg nærmer meg jo åtti år, - og har hatt tid til å lese mye. Jeg ser ikke mye på TV heller, er mer glad i å lese. Jeg liker bedre å lese i bøker enn å lese på skjerm, å snu sidene - og å bla tilbake. Når det gjelder de politiske sakspapirene, så leser jeg slettes ikke alt. Jeg har lært meg å bla!
Går det i det hele tatt an å plukke ut en favorittbok i denne mengden?
- Jeg har ingen favorittbok. Men ”boka jeg aldri glemmer”, er Little Bee av Chris Cleave. Den handler om det lille mennesket som offer for pengemakt og institusjoner. Ellers kan jeg nevne mange bøker fra andre kulturer som har gjort inntrykk på meg: Balzac og den lille kinesiske syersken av Dai Sijie, Det virkelige folket av Marlo Morgan, Huset ved moskeen av Kader Abdolah og bøkene til Haruki Murakami. Da jeg hadde små barn, gjorde A.S. Neills Summerhill og Erich Fromms bøker om mennesker og samfunn sterkt inntrykk, og de bøkene har i hvert fall vært med på å gjøre barna våre til dem de er! Og så vil jeg nevne tre bøker som har gjort meg til krigsmotstander, nemlig Intet nytt fra Vestfronten av Erich Maria Remarque, Ukjent soldat av Väinö Linna og Barn av Hiroshima oversatt av Halldis Moren Vesaas.
Hva med de norske forfatterne?
- Da må det bli Herbjørg Wassmo og Roy Jacobsen av de nålevende. Så er det et par forfattere jeg føler meg mer i slekt med enn andre; Sigrid Undset og Johan Falkberget. Jeg har en bestemor fra Røros, og en bestemor fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen – det er kanskje derfor. Andre bøker av norske forfattere som har gjort inntrykk på meg, er ”Hvem Jesus var - og hvad kirken har gjort ham til” av Kristian Schjelderup, Jens Bjørneboes Bestialitetens historie i tre bind og Haiene og Karsten Alnæs: Sabina.
Har du gode leseminner fra barndommen?
- Jeg vokste opp på Snåsa i Nord-Trøndelag, i et lesende hjem. Av de bøkene vi som barn leste hjemme, kan jeg nevne bøkene til Hans Aanrud og Sven Moren, Heidi av Johanna Spyri, Lajla av Jens Andeas Friis og Nordahl Rolfsens lesebøker. Min far var venstremann, nynorskmann og rektor på landbruksskolen i bygda. Snåsamannen var forresten en av hans elever. Jeg har vært sammen med ham noen ganger selv, og tror virkelig at han har klart å hjelpe mange.
Hva er ditt forhold til biblioteket?
- Bibliotek er viktig. Jeg var med i gruppen som kjempet mot nedleggelse av Holmen filial den gangen. Nå er jeg et aktivt medlem av eldresenteret og med i programkomiteen som jobber med å få tak i gode foredragsholdere og forfattere til onsdagsmøtene.
Til slutt: Er det noen bøker du ikke har lest som står på ventelista di?
Ja, faktisk. Jeg tok opp en haiker i dag, det viste seg å være Jan Bull. Han har skrevet flere bøker om sitt liv som manisk depressiv. Jeg lovte å lese en av bøkene hans, og den skal jeg låne i dag.
