God bok hver fredag i aviskroken

Dag Solstad er en av våre mest kritikerroste samtidsforfatter. Han er også en av de mest omtalte og gjennomanalyserte. "God bok" denne uken er en upretensiøs presentasjon av noen av Solstads bøker. Hovedvekten er lagt på "17. roman" (2009)

I "Ellevte roman, bok atten" (1992) er også Bjørn Hansen hovedperson. I denne boken er Bjørn Hansen kemner på Kongsberg. Vi får en skildring av hans liv der og hans fatale valg om å forlede omgivelsene til å tro at han er funksjonshemmet.

I "Genanse og verdighet" (1994) møter vi Elias Rukla "en litt fordrukken lektor i 50-årsalderen, med en kone som har est litt for mye ut, og som han spiste frokost med hver morgen…" (sitat fra boken s. 5). Vi møter ham på "den avgjørende dagen i hans liv". I 25 år har han gjennomgått Henrik Ibsens "Vildanden" med motvillige 18-åringer, men akkurat denne dagen får han nok.

Disse tre romanene er valgt som eksempler for å omtale noen sentrale temaer i Solstads forfatterskap. Hvordan han belyser eksistensielle problemer. Hvordan bøkene er fulle av referanser og fungerer på flere plan. Ikke minst om Solstads underfundige humor og skarpe observasjonsevne.

Anbefalt av Sigrid Aarnes

Boka tar oss gjennom de første årene av Ashers liv, og slutter når han er rundt 19 år. Foreldrene er ortodokse jøder, og kom begge til USA som barn. Når morens bror blir drept i bilulykke, bryter hun fullstendig sammen, og det tar lang, lang tid før hun blir frisk. Broren jobbet for rabbien, og han var mye på reisefot. Det samme gjør faren til Asher, og moren lider i angst for ektemannens sikkerhet når han er ute på sine reiser. Dette blir en svært vanskelig periode for alle.

Det viser seg tidlig at Asher har et enestående kunstnerisk talent. I løpet av barndommen blir det konflikter mellom hans evner og den religiøse tradisjonen. Han får et særlig problematisk forhold til faren som ikke er i stand til å forstå eller verdsette kunst. Asher blir mer og mer opptatt av kunsten og forsømmer skolegangen og sine jødiske studier. I kunstmuséer blir han fascinert av malerier av korsfestelsen og nakne mennesker. Han begynner å kopiere disse, og det får ham i vanskeligheter. Moren slites av lojaliteten til ektemannen og sønnen, og vet ikke hvilken side hun skal velge.

Asher reiser alene til Europa, og denne rundreisen blir en omveltning for ham. Han er nå i stand til å male det han føler uten at noen konstant ser ham over skulderen. Skulpturen Pietá blir en del av inspirasjonen til å male det berømte bildet ”Brooklyn-korsfestelsen”. Bildet skildrer moren, korsfestet, som et symbol på hennes indre kamp mellom ektemann og sønn. Bildet er en ufattelig fornærmelse mot familien og den kulturen han tilhører.

Dette er ikke bare en kunstnerroman, - den er så mye mer: den forteller også om hva det vil si å vokse opp, den forteller klokt om foreldre-barn relasjoner og den gir dyp innsikt i jødisk tradisjon og tenkemåte. Personene er tegnet med varme og innsikt. Som leser føler man med den sårbare gutten og unge mannen som rives mellom kunstnerkallet og solidaritet med foreldrene. Men man forstår også den smerten som faren føler ved sønnens veivalg.

Fortsettelsen av boka er "Asher Levs gave". Der møter man igjen Asher, som er blitt voksen, bosatt i Frankrike med egen familie og er blitt en suksessrik kunstner.

Anbefalt av Gro Soydan 

Chaim Potok var en amerikansk/jødisk forfatter.  Han ble født i Bronx (New Yorks jødiske bydel) i 1929, og foreldrene hans var jødiske immigranter fra Polen.  Han var eldst av fire søsken, som alle enten ble rabbi, altså en jødisk prest, eller giftet seg med en.  Han har skrevet en rekke romaner, men bare 3 av dem er oversatt til norsk, bøkene om Asher Lev og Davitas harpe.

Boka handler om Iliana Davita Chandal som vokser opp i New York i 1930- og 40-årene.  Foreldrene er aktive kommunister, og flytter rundt fra det ene elendige nabolaget til det andre.  Grunnen er at foreldrene hennes ofte holder støyende husmøter, og blir upopulære i nabolaget, ofte blir de kastet ut igjen nærmest før de har pakket ut sakene sine.

Iliana er en følsom og svært intelligent jente, hun er også ensom, rekker aldri å bli kjent med folk før foreldrene må flytte igjen.  Foreldrene hennes er både fjerne og svært nærværende på samme tid.  De har nesten daglig folk på besøk, diskuterer mye over hodet på Iliana, hun føler seg ofte oversett.  Samtidig er hun en vitebejærlig ung dame, og spør og graver om alt og ingenting, og på den måten utvikler intelligensen sin.  Leseren innvies i denne prosessen; hvordan Iliana gradvis tilegner seg kunnskap gjennom spørsmål hun stiller til foreldrene og andre voksne rundt seg.  Kunnskap hun neppe kunne fått uten kloke og engasjerte voksne som gir henne gode svar.

Iliana er ca 8 år i starten av boken, og leserne opplever handlingen gjennom hennes barnesinn.  Forfatteren, som jo er en mann, håndterer dette veldig troverdig.  Ettersom hun  utvikler seg og blir eldre, og oppfatter mer av voksenlivet rundt seg, blir også refleksjonene hennes preget av det.

Foreldrene hennes er svært politisk aktive, begge kommer fra religiøse hjem, men er ikke religiøse selv.  Moren kommer fra en polsk/jødisk familie, faren fra et kristent hjem. De har liten kontakt med familiene sine, utenom morens fetter Ezra, som moren har et nært forhold til, og David, sønnen hans.  Disse er troende jøder, og lever etter regler som Davitas foreldre ikke gjør.

Davita grubler mye, og etter hvert som hun utvikler seg, trekkes hun mot det jødiske miljøet som hun på en måte er en del av, men som foreldrene er svært kritiske til.  Hun begynner å gå i synagogen på lørdager, selv om hun må sitte bak et forheng fordi hun er ikke-troende.  Gradvis blir dette livet og miljøet viktigere for henne, og selv om hun for eksempel er sterkt kritisk til at kvinnene i dette samfunnet er svært undertrykte, de får blant annet ikke lov til å lese kadesh, som er en velsignelse for de døde -  dette gjør Davita svært opprørt.

Allikevel velger hun å gå inn i dette trossamfunnet, og det virker som om hun gjør det fordi hun trenger en tilhørighet, trygghet.  Det er viktig for henne å finne tilbake til røttene sine, finne et grunnlag i tilværelsen.  De jødiske tradisjonene og ritualene er viktigere enn selve troen.

Tittelen, Davitas Harpe, refererer til dørharpen som familien alltid har med seg til de stedene de flytter, den blir alltid hengt opp på døren, og spiller fin musikk når noen kommer eller går.  Denne harpen er det eneste Davita har av kontinutet når hun vokser opp, alt annet forandrer seg hele tiden.

Davitas Harpe er en god bok, det er en  bok som er vanskelig å legge fra seg.  Ikke først og fremst fordi handlingen er så spennende, men fordi den er utrolig godt skrevet.

Anbefalt av Siri Westbye

I 2003 kom den ukjente Jette Kaarsbøl med en av de mest omtalte og suksessfylte romandebuter i nyere dansk litteraturhistorie - "Den lukkede bog". Den solgte over 170 000 eks. i Danmark, og ble også en stor suksess i Norge.

Denne boken ble møtt med stor spenning, og ble svært godt mottatt av anmeldeerne. Den er radikalt forsjkjellig fra Den lukkede bog hvor handlingen var lagt til fortiden ( vekslende mellom 1870-årene og 1933). I "Din næstes hus" er vi i nåtid, og møter en mann i midtlivskrise. Mannen er den landskjente arkitekten Laus Lindborg som lever et spennende ungkarsliv i København, med eget kontor, stor suksess, mange vakre kvinner som han aldri knytter varige forhold til. Forholdt til nær familie er også totalt fraværende, hans mor døde ung, og faren er en desillusjonert, skuffet, tiltaksløs , drømmende arkitekt som kun har fått oppført ett bygg i sitt liv. Laus har ikke sett sin far på flere år da han uventet dør av hjertestopp.

Laus bestemmer at faren skal begraves i den lille byen hvor hans eneste bygg befinner seg. Da han kommer dit blir han syk, får et lite sammenbrudd og bestemmer seg for å ta permisjon en tid og slå seg ned i den lille byen. Her blir han etter hvert god venn med presten, hans meget yngre kone og deres lille datter på fire år. Så settes handlingen igang.

Jette Kaarsbøl skriver med stor kraft og styrke om en moderne mann som oppfører seg som mange voksne idag - rastløse, rotløse, søkende etter spenning eller en annen tilværelse. Blir han lykkeligere? Se det er et åpent spørsmål.

Anbefalt av Eline Blom Poulsson 

"Utrenskning" er spennende som en thriller. Det er en bok om det å overleve under undertrykkende regimer og på hvilken måte man overlever. Fortellingen er som en mosaikk, med korte kapiteler fra ulike tidsperioder. Deler av historien finner sted rundt Andre Verdenskrig, andre deler i begynnelsen av 1990-tallet. Det meste av handlingen forgår i en liten bygd i Vest-Estland.

Boken starter i 1992. En gammel kvinne, Aliide, skal koke syltetøy på kjøkkenet sitt. Utenfor vinduet får hun øye på en bylt. Bylten viser seg å være en forkommen, russisk ung kvinne, Zara. Zara snakker et merkelig foreldet estisk. Vi lesere forstår raskt at det ikke er tilfeldig at den unge kvinnen har dukket opp utenfor akkurat dette huset. Vi skjønner at det finnes en forbindelse mellom de to kvinnene. De har all grunn til å være skeptiske mot hverandre.

Verdenskrigen og innlemmingen av Estland i Sovjetunionen er avgjørende for livene til personene i boken. De små livene er en del av og blir styrt av den store historien. Forfatteren, Sofi Oksanen, er født i 1977. Hun er oppvokst i Finland. Hun har estisk mor og finsk far.

"Utrenskning" er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2010. Det blir spennende å se om boka utkonkurrerer bøkene til Karl Ove Knausgård og Tomas Espedal som er nominert fra Norge.

Anbefalt av Sigrid Aarnes