Vi anbefaler nye romaner hver fjortende dag!

Vi møter de to søstrene Tilda og Elida, som er henholdsvis 72 og 78 år gamle. De to søstrene har aldri giftet seg og er for øvrig fortsatt ”ærbare”, selv om Tilda i ungdommen var utsatt for en episode med en nabogutt der det var nære på. Nå lever de et stille liv, der den største bekymringen er hvordan det skal gå med vannhentig fra brønnen som ligger på naboens tomt. Nabohuset er nemlig solgt, og søstrene får nye naboer. Det viser seg raskt at søstrene har bekymret seg uten grunn. Alvar heter den nye naboen, en eldre herre som sjarmerer søstrene i senk. Sakte, men sikkert skjer det endringer i søstrenes liv. De kjøper seg nye kjoler, og de begynner å pusse opp. Ikke minst ønsker de seg et innendørs toalett.

Søstrenes bror som bor i Stockholm, skulle gjerne sett Tilda og Elida trygt plassert på et hjem. Da kunne han bruke barndomshjemmet som feriebolig. Men søstrene virker mer og mer annerledes for hver gang han snakker med dem og han aner at det ikke kommer til å bli så lett å overtale dem til å flytte. Søstrene har fått mye å tenke på. Baderomsplanene viser seg å kreve kapital. En idé dukker opp da de så hvor kraftig Alvars blomster vokste etter at han tilsatte dem en hjemmelaget mixtur. Kanskje mixturen kan få andre ting til å blomstre? I barndomshjemmet vokser det snart frem en suksessfull postordrebedrift drevet av de to søstrene. Bestillingene strømmer inn fra hele landet, også fra Stockholm..  

Tomas Espedals bøker krever konsentrasjon. Igjen bruker han seg selv og sitt liv i boken uten at han blir intim og personlig. Boken er bygget opp av korte, tildels fragmenterte, notater og sekvenser med sammenhengende innhold og beskrivelse.

Tomas Espedal, forfatter og jeg-person i boken, skriver en vakker bok om en mann og far til en datter. Han ønsker å skrive som en kvinne. De har begge mistet sin mor, men har begge sin far i live. Forfatteren er full av egen sorg i savnet av sin mor, samtidig som han nærmest ønsker å være en mor for sin datter i tillegg til å være far for henne. Tomas Espedal er en forfatter en får noe igjen for å stifte bekjentskap med.

Boken handler om familien Cutter som bor i den amerikanske småbyen Promise Falls.  Faren Jim er kunstner, men lever av å klippe gress og gjøre hagearbeid hos byens innbyggere. Moren Ellen Cutter jobber som arrangør av en litteraturfestival som har tilknytning til byens universitet. Sønnen Derek er 17 år og går på skole.

En varm julidag blir nabofamilien til Cutter,  Langley skutt og drept i sitt eget hjem.  Derek er i huset når hans beste venn Adam og begge hans foreldre blir skutt av ukjente inntrengere.  Derek blir mistenkt for drapet da han etter en tid forteller at han var i huset da familien ble drept. Som leser vet vi at Derek er uskyldig i drapet. Politiet er overbevist om at de har pågrepet rett mann, men foreldrene er sikre på at han er uskyldig. 

Faren begynner å samle trådene og det første han finner ut er at en Pc er forsvunnet fra huset til Langley og hva inneholdt den som kan føre til et trippeldrap? Linwood Barclay skriver meget godt, kapitlene avsluttes med en cliffhanger; en setning som gjør det umulig å legge fra seg boka. Vil du ha en rykende fersk bok anbefales denne på det varmeste!

Denne boken var det ikke lett å legg fra seg! Vi møter Aminata, en elleve år gammel jente som i 1745 blir bortført fra landsbyen sin i Vest-Afrika og senere solgt på slavemarkedet i Sør-Carolina. Etter mange år på en indigoplantasje, selges hun videre, men greier tilslutt å flykte.
Under borgerkrigen resier hun fra New York sammen med engelsk-mennene og loves et bedre liv i deres kolonier i Nova Scotia. Virkeligheten viser seg å være svært annerledes.

Mange år senere er Aminata på vei hjem, til Afrika. Idealistiske engelskmenn ønsker å bygge opp Freetown i Sierra Leone, hvor tidligere slaver loves en sentral og likeverdig rolle. Mot slutten av sitt liv, befinner Aminata seg i London. Her jobber engelske slavemotstandere iherdig med å endre lover, og Aminata er et levende vitne på den enorme forbrytelsen som har rammet det afrikanske kontinent.

Lawrence Hill skriver godt og troverdig. Det er like lett å leve seg inn i Aminatas fredfulle og lykkelige barndom i en liten afrikansk landsby, som å kjenne stanken og føle på lidelsene om bord i slaveskipet. Historien er dramatisk og skildrer på en utrolig måte både menneskets ondskap og overlevelsesvilje.

The Toront Star skrev i sin anmeldelse: "Aminata er en heroisk skikkelse, litt større enn livet, og hun befinner seg både i og utenfor historien. Denne personen lar seg ikke glemme. Hun tar bolig i hjertet ditt."

Knausgård er ikke alene om å skrive selvbiografiske romaner.
Nobelprisvinneren Coetzee kommer i år med siste del av sin selvbiografiske trilogi. ”Sommer. Scener fra et provinsielt liv” heter den. De to første er ”Barndom” (1998) og ”Ungdom” (2002).

I "Sommer" bruker Coetzee et spesielt fortellergrep. Han lar hovedpersonene, som til forveksling ligner Coetzee selv, være død. Så lar han fem personer, fire kvinner og en mann, fortelle om sitt forhold til den ”avdøde”.  Alle disse personene kjente Coetzee i årene 1972-1975. Dette var like før han slo gjennom som forfatter. De blir intervjuet av en mann som kalles Mr.Vincent. Mr.Vincent skal skrive en biografi over Coetzee. Dette fortellergrepet åpner for en hensynsløs utforskning av forfatterens liv.

Coetzee er ubarmhjertig ærlig. Han lar intervjuobjektene tegne et lite flatterende bilde av seg. De behøver ikke pynte på noe. Personen de forteller om er jo død! Den avdøde framstilles som asosial, uten venner, isolert og fjern. Særlige de kvinnene han har hatt et kjærlighetsforhold til kommer med drepende karakteristikker av en mann som ikke makter å ha nær kontakt med andre mennesker.

”Sommer” er en sterk leseropplevelse. Den er bunn ærlig i sin sannhetsøken. Literair Nederland skriver: «Hver eneste side i denne boken forklarer grunnen til at Coetzee fikk Nobelprisen.» For øvrig anbefales hele trilogien: ”Barndom”, ”Ungdom” og ”Sommer”.