Venskaben, 1946
Venskabens snart 100-årig historie er så omfattende at det sikkert kunne dekke en hel bok.
Når en ser denne flotte bygningen er det nesten utrolig at det var en kvinneforening som står bak det hele. Det må ha vært damer med en spesiell tæl og vilje i den gamle Asker Venskabelige Forening, som kunne gå på et så stort prosjekt like etter århundreskiftet.
Venskaben ble bygget etter tegning av arkitekt Ivar Næss, en slektning av den kjente legefamilien av samme navn i Askerbygda. Arkitekten har tydeligvis vært inspirert av Eidsvollbygningen, når en ser bygningens front ut mot sentrum.
Næss har ellers tegnet flere kjente bygninger i Asker, som Jansløkka skole, Asker Aldershjem og det tidligere Asker Tuberkulosehjem. Sistnevnte brant for en del år siden og er i dag erstattet av Gullhella pleie- og omsorgshjem.
Venskaben ble bygget i løpet av et år og sto ferdig for innvielse den 7. desember 1904. Bygningen ble oppført av tømmermester Edvard Thirud og ambudssummen var på kr. 11 571,50.
De første brukere av stedet ble Asker kommune, som her fikk tidsmessige lokaler for sine formannskaps- og herredstyremøter i mange år fremover, ja faktisk helt til rådhuset sto ferdig i 1964.
Asker Sparebank så også sjansen til å få nye lokaler etter over 40 års opphold på Jansløkka. Banken hadde sine lokaler i Venskaben fra 1905 til 1919, da den flyttet over til Alfheim.
Ellers ble Venskaben selve livsnerven for alt av kulturell virksomhet og andreforskjellige aktiviteter i Askerbygda.
De første årene var det finkulturen som rådde grunnen i lokalene, med kjente foregangskvinner som Tilla Valstad og Hulda Garborg i spissen. De var opptatt av den gamle bondekulturen med folkeviser, folkedans og teater. Historikeren Karl Nilsen forteller at stedet fikk æren av å arrangere åpningsforestillingen for Det Norske Spellaget i 1910. Dette var en forløper for Det Norske Teater, som startet to år senere.
I 1921 var den gamle dameforeningen ikke snauere enn at de overførte Venskaben som gave til Asker kommune, kun med det forbehold at de fortsatt skulle ha sine møter der og sitt årlige juleball. Enda mer fantastisk var det at eiendommen på dette tidspunkt var gjeldfri.
Nå ble det en litt annen tid for Venskaben, idet den ble åpnet for alle former for aktiviteter og lokalene var i bruk året rundt, nær sagt til alle tider av døgnet. Foruten alt av møtevirksomhet hadde Asker Turnforening sine øvelseslokaler her, likeledes Asker Ungdomskorps. Det var dans på lørdagene i vinterhalvåret og kino på søndager, etter at den var flyttet inn i 1922.
Det var ellers stor virksomhet på kulturfronten med fast Askerrevy hvert år, hvor Astrid og Georg Hanevold var de drivende krefter. Den kjente journalist, forfatter og skuespiller Alf Hartmann hadde flere arrangementer i Venskaben, hvor han foruten egen opptreden, hadde med en rekke kjente artister fra revyteatrene i Oslo. Arvid Nilsen var blant dem som hadde sine første opptredener på de skrå bredder i Venskaben.
Kinoen var et kapittel for seg selv. Den var meget populær og samlet fulle hus på alle forestillinger. Den første kinobestyrer var den kjente billedhugger Jo Visdal fra Vågå, som da var flyttet til Asker. Han døde etter få år, og han enke, Marie Visdal, overtok bestyrelsen, et verv hun hadde i mange år.
Billettsalget foregikk i en luke utenfor hovedinngangen og det ble som regel kødannelse utenfor denne. Av og til kunne det gå ganske voldsomt for seg for å komme frem til luken og sikre seg en brukbar plass i salen. Det var faste stoler i hele salen og også scenen ble tatt i bruk for publikum, da kinoduken var plassert på motsatt side av salen, på vestveggen. På en forhøyning i det ene hjørnet av salen var det reserverte plasser. Til denne luksus kunne en få kjøpt billetter av kinostyret, ved herr Fonbeck, på søndags formiddag før første forestilling begynte kl. 17.00. Kinoen i Asker ble på sentralt hold betraktet som bygdekino, og filmene var som regel gamle før de kom til Asker. Dette resulterte at det ofte røk en eller flere ganger under fremvisningen, og da stormet halve salen ut og tok seg en røyk. Kinoen i Asker var således det eneste lokale i Norge hvor man hadde røykepauser.
De gamle filmene var som regel svært sørgelige og alle gråt mer eller mindre. Da det var s om mest sørgelig, røk som regel filmen. Maskinisten hadde i slike tilfeller tydeligvis ikke sans for den stemningen som rådde i salen, idet han satte på en plate med Einar Rose og Jubelgutta ”Hei, hei, det går jo bra”, og det var jo nettopp det det ikke gjorde, og dermed var stemningen brutt.
Den gamle kommunale kinoen hadde sin siste forestilling den 31.12.1961. I en del år etter denne tiden hadde Norsk Bygdekino enkelte forestillinger på Venskaben, men det skulle gå mange år før vi fikk en ny kino i Askerbygda. Denne kom først etter at kommunen hadde bygget sitt samfunnshus på Trekanten.
Med til Venskabens historie er Asker Forsyningsnemnds opphold der under krigen. Forsyningsnemnda okkuperte alle rommene i Venskaben til sine kontorer og benyttet også storsalen til sine kortutdelinger hvert kvartal. Ved disse utdelinger var det lange køer av folk fra hele bygda som skulle hente sin rasjoneringskort.
Etter mange års slitasje hadde kommunen en større opprusting av Venskaben for en del år siden. Det fine var at de som var ansvarlig for dette arbeidet søkte å bevare alt slik det var, ikke minst det interiørmessige. Venskaben er derfor i dag slik den alltid har vært. De gamle maleriene av teatermaler Jens Wang er på plass, og i tillegg til disse har en nå fått malerier av Gustav Wentzel, som en tid bodde på Hasselbakken, nærmeste nabo til Venskaben. Maleriene er en gave til kommunen fra familien Thorsrud, som var Hasselbakkens eiere fra 1919.
Selv om vi har fått et nytt samfunnshus med nødvendige lokaler for alt innen kultursektoren, vil Venskaben fortsatt være et populært sted for bygdas befolkning i mange år fremover. Stedet er da også nesten like mye benyttet som tidligere tider.
Budstikka 06.01.1999
