Skirenn i Fjelkenbakken, ca. 1900
En tilfeldig oppholdsdag i høst ruslet jeg en tur borte i Solvangskogen. I den tette krattskogen støter jeg på de gjengrodde Solvangbakkene, og tankene går uvilkårlig tilbake til de årlige skoleskirennene. Gjennom årene bygdas vinterlige 17. mai, med hopp, slalåm og langrenn for alle skolene i Asker.
Skoleskirennets historie går over 100 år tilbake og ble år om annet arrangert i forskjellige bakker i bygda, som Fjelkenbakken, Knutekulen, Føyka med flere.
Til å begynne med var det bare hopprenn for gutter, men i 1938 kom også jentene med i slalåm. Senere kom stillangrenn og langrenn på tid for de eldste klassene, både jenter og gutter. De enkelte skoler hadde sine interne skoleskirenn rundt om kring i bygda, men hovedrennet for alle skolene ble arrangert i Solvangbakkene.
Etter hvert som bygda ble større i folketall og derved en sterk økning i antall skoleelever, måtte en i 1968 gå til det skritt å foreta uttakingsrenn på de enkelte skoler. Det var da bare de beste som kom med i det store hovedrennet som i samarbeide med skolene ble arrangert av Asker Skiklubb for hopp og langrenn og idrettsforeningen Frisk i slalåm. Hopp og langrenn fra Solvang og slalåm på Blakstadjordet og i Vardåsenløypa.
Det var et yrende liv i Solvangbakkene hvor det ble hoppet samtidig i tre forskjellige bakker. De største gutta hoppet i Solvang, hvor de kunne strekke seg hele 25 meter. En hadde inntrykk av at svært mange foreldre tok seg fri fra jobben denne dagen for å følge sine håpefulle i de forskjellige bakkene. Det var også mange som gjerne spanderte en feriedag for å kunne være med i et slikt arrangement. Her fant man igjen den ekstra idrettsgleden som kunne huskes fra yngre år i skibakken.
Om ettermiddagen var det premieutdeling på trappen foran Venskaben, og oppbudet av deltakere og foreldre var ikke mindre der enn i hoppbakkene. Det var faktisk slik att det av og til var store vansker for premievinnerne å bane seg fram til premiebordet oppe på trappen. I motsetning til en premieutdeling for voksne, hvor en så vidt klapper for vinneren, var det her like stor jubel for sistemann som for vinneren av førstepremien.
I 1973 ble det dessverre slutt på det hele. Det var en genial hjerne i skoleverket som frembrakte ideen om at et slikt arrangement kunne frembringe tapere, og dermed trakk skolene seg fra det hele. Når en i ettertid snakker med mange av Askerbygdas fremragende skiløpere på topplan, er det enighet om at skolene her gjorde skisporten en stor bjørnetjeneste. Det var nemlig her de fikk sitt første møte med konkurranseidrett, med startnummer på brystet, noe som ga mersmak på trening og konkurranser til større oppgaver innen skisporten.
Alle husker med glede skoleskirennene og etterfølgende premieutdeling på Venskabentrappa?
