Røde kors-revyen "Fra det ene til det andre", 1937
Aldri var vel kulturvirksomheten i bygda vært større enn i disse årene. Det var den viktigste inntektskilde for flere idrettslag og ble ofte drevet i regi av disse.
Sceneforholdene var nok ikke av de beste, men med stor dugnadsinnsats og fantasi ble det gjennom årene mange flotte oppsetninger.
Den største virksomheten var knyttet til Venskaben, men også på velhuset i Holmen hadde man sine årlige Holmenrevyer. Det hadde en ved enkelte anledninger besøk av krefter som Jens Book-Jensen og Martin Eriksen fra Bærum, og selveste Wenche Foss var innom. Fossfamilien hadde i disse årene sitt sommersted på Landøya.
Men det var på Venskaben som var det største lokale i bygda, hvor det meste av kulturvirksomhet foregikk. Det var idrettsforeningen Frisk som startet opp med de første revyer her. De hadde som medlem av revykunstner av klasse, Bjørn Faye Schøll. Han var foruten iscenesetter også sanger og musiker og sto for det hele. Han var personlig venn av Per Kvist og fikk ham til å skrive mange av visetekstene. De hadde også en kjent teatermaler, Jens Wang, som sto for kulissene.
Så i 1928 startet Astrid Hanevold opp med sine årlige Askerrevyer. Hun ble den drivende kraft på dette området i alle år frem til krigen kom i 1940. Hun skrev selv de fleste tekstene til revyene og som musiker på fiolin passet hun sangtekstene fint inn i melodiene. Hun opptrådte selv på alle revyene sammen med sin mann Georg. Av de øvrige på scenen var det to karer som gikk igjen i alle år, nemlig Karsten ”Lulle” Petersen og Hans Bauer. Sistnevnte senere kjent forretningsmann i Asker sentrum.
Tekstene i revyene var på det lokale plan og det var særlig kommunens politikere som fikk gjennomgå. Den første revy hadde da også tittelen ”Alfheim” (kontorlokalet).
I 1930-årene dukket den kjente journalisten og revymannen Alf Hartmann opp på Venskaben. I 1932 fikk han prøve seg som skuespiller i gymnastikksalen på Hartmann pensjonatskole og i 1934 satte han opp sin første revy i Asker i samarbeide med Astrid Hanevold og de lokale krefter. I denne revyen debuterte Arvid Nilssen som revyskuespiller. I roller som korpsdirigent, tjuvfisker i Askerelva m.v. fikk han utfolde sitt kroppsspråk, slik bare han kunne det. Latterbølgene i salen nådde da også av og til uanede høyder. Det tok da heller ikke lang tid før han var å finne som en av de ledende revyartister på Chat Noir, men det var altså på Venskaben han debuterte. Nevnes må også Alf Hartmanns eminente opptreden i parodien ”Dans på sletta”.
I Astrid Hanevolds revyer var det Tonny Høegh (Bingen) som sto for det musikalske. Hartmann hadde et eget orkester under ledelse av Tivander.
Ellers var Erling Haugli den faste kulissemaler både for teaterforestillinger og for revyer.
Utenom revyene var det i disse årene flere større teaterforestillinger, som Olafsbilete, Geofrafi og kjærlighet, Taterblod m.fl. I disse forestillingene var det mange kjente Askerfolk som medvirket. I 1932 ble Asker Teaterforening stiftet og den første formann var Johan Bojer. Han var også selv med som aktør i flere forestillinger.
Det var i det hele et yrende kulturliv, trass i beskjeden økonomi og lokaliteter. Det kunne sikkert skrives en hel bok om denne tiden. Litt rart å tenke på i dagens Asker hvor man river ned et kulturbygg etter bare 20 års levetid for å bygge et nytt til nærmere en halv milliard kroner.
