1. Atthaldsdammen
... er navnet på demningen der Askerelva renner ut fra Semsvannet. Navnet Atthald kommer trolig av at vannet holdes igjen her. Dette er elvas første regulering på vei ned mot Bondivannet.
Det var Bent Holtsmark (1823-1903) som gjennomførte denne reguleringen av Askerelva, slik at han kunne bruke vannet til drift av en mølle og et sagbruk litt lenger ned i elva. Holtsmark kom fra Sylling til Asker i 1849. Han kjøpte gårdene Tveiter, Sem, Vøyen og Berg.
2. Høveldammen
... ble også kalt Mølledammen etter møllen som lå her. Møllen brant i 1891 og Holtsmark fant ut at det var mer lønnsomt å sette opp høvleri på samme sted. Tidligere hadde han bygget Sem Sag litt lenger ned. Høvleriet ligger der fremdeles og er en del av Asker Museums ansvarsområde.
3. Sagdammen
... ligger ved Sem Sag. Fra denne dammen tok også Albert Seheim ut kraft til sitt selvoppbyggende kraftverk. Her drev han smie, sykkelverksted, laget ski og mye annet. På en måte Askers svar på Reodor Felgen.
Det er denne dammen som ga kraft til Sem Sag. Bent Holtsmarks sønn, Wilhelm Holtsmark (1861-1936) videreutviklet sagen og høvleriet og ga virksomheten navnet Sem Bruk. Frem til 1946 ble det benyttet direkte vannkraft til næringsvirksomheten. Da ble det kjøpt en turbin som var i virksomhet frem til 1975. Dette var det siste stedet i Asker hvor det ble tatt ut vannkraft. Wilhelm Holtsmark bygget også den praktfulle villaen ved Høveldammen.
Bruket ble solgt til Asker kommune i 1919 og var i kommunens eie til 1973. De siste ti årene var høvleriet leid ut til brødrene Barlund som nå er eiere av del hele under navnet Sem Bruk A/S.
4. Vøyenkulpen
... var fast badekulp for barna i Sem- og Vøyenområdet. Det var langt til sjøen og elva ble mye benyttet som badeplass. Som i alle de andre elvekulpene ble det også fisket her. I Askerelva er det både ål, ørret og mort, også i dag.
5. Møllefossen/Sagvollen
Her var det fra eldre tider mølle og sagbruk tilhørende Skaugum gård. Virksomheten ble trolig lagt ned omkring 1850, men det finnes rester ved elva den dag i dag.
6. Prestegårdskulpen
... lå ved Høyklopp og tjente som badekulp for barna fra Vøyen og Hanevoldområdet. Området ligger på Asker prestegårds grunn, derav navnet.
7. Kujordet
Like ved der Biterudveien kommer ut i Semsveien, var badeplass helt opp til 50-tallet. Her var en badeplass for gutter og en for jenter.
8. Føyka (Asker stadion)
Det vil si dagens grusbane, ble etablert i 1925. Ved nedre hjørne av banen brukte spillerne elva som badeplass etter kampene.
9. Hagaløkk-kulpen
... var en meget populær badeplass for barna i Asker sentrum helt ut på 50-tallet. Her lærte de fleste å svømme. Badesesongen startet i mai og varte til ut i september. Kulpen lå på området til Hagaløkka gård derav navnet. Det fortelles at gamle lensmann Strand, som var en meget streng herre, satte opp plakater med badetimer i kulpen for piker og gutter. Ikke noe fellesbad i de tider. Plakatene forsvant med lensmann Strand.
Ellers var elvebredden like ved et yndet stoppested for taterne når de hvert år kom til Asker.
10. Bertisen
Usikkert hva navnet kommer av. Dette var badekulp for barna fra sentrum og Borgenområdet, den siste før elva rant ut i Bondivannet.
