Gressbanen på Føyka, 1971. Foto: Jon Stenseng
En kan ikke snakke om det det gamle Asker uten å ta med seg den gamle idrettsbanen Føyka.
Navnet har sin bakgrunn i at høydedraget ovenfor banen i tidligere tider var sterkt ut att for snøføyke om vinteren når nordavinden kom farende over jordene fra åsene nord i bygda. Området her var ofte blåst rent for snø.
Da Asker Skiklubb fikk fotball på programmet i 1923, måtte klubben samme året se seg om etter et passende sted for fotballbane, helst på et sentralt sted. Etter kontakt med eieren av Østre Asker gård var klubben så heldig å få kjøpt et passende areal på vestsiden av Askerelva. Skjøte ble undertegnet den 4. juni 1923 og kjøpesummen var kr. 12000,00.
Etter stor dugnadsinnsats av alt som kunne krype og gå i klubben, ble det anlagt en grusbane for fotball og en beskjeden løpebane rundt. Det hele stod ferdig til bruk sommeren 1925 og har senere vært i bruk for idrettsutøvere i flere generasjoner i snart 75 år.
Anlegget var nok fra starten noe primitivt og ikke det beste underlag, verken for friidrett eller fotball. Forholdene ble heller ikke de beste ved at Askerelva i visse perioder, vår og høst, gikk over sine bredder. Garderobeforholdene var beskjedne, kun den lille bua som sees på bildet ved elvekanten i hjørnet av banen. Badingen foregikk i elva der en hoppet uti med alt utstyret på etter fotballkampene. Dette var meget rasjonelt idet en i tillegg til kroppsvask også fikk vasket sin drakt og støvlene.
Den lille bua brant ned under krigen etter å ha blitt påtent av noen smågutter.
Blant de første som tok banen i bruk var mange fra de søndre deler av bygda. Dette var karer som var meget godt fysisk utrustet etter harde arbeidsdager i gårdsbruk og gartnerier m. v.. Det de manglet i tekniske ferdigheter på banen, ble ofte kompensert med rå kraft.
Idrettsforeningen Frisk hadde også fotball på programmet i begynnelsen av 30-åra med et lag som fysisk sett lå på samme nivå som Askers spillere. Når så disse klubbene braket sammen i det årlige lokaloppgjøret på Føyka, er det til å undres over at det ikke gikk med menneskeliv.
I sommermånedene ble anlegget benyttet til marked for skiklubben med dans, skytebane, pilkast m. v.. Som underholdning ble dansegulvet i pausen for musikerne benyttet som boksering. Dette var meget populært i 30-åra, med opptreden av kjente boksere fra Oslo og omegn. Spesielt populær var en bokser med oppnavnet ”Kryssord-Harry”. Dette hadde sammenheng med at han kom inn i ringen loddrett og som regel ble båret ut vannrett.
På slutten av 30-tallet fikk klubben faste trenere i fotball, og den tidligere ”gampefotballen” vek plassen for den mer tekniske side av spillet, uten forkleinelse for de gamle gutta som hadde gjort sitt til å dra det hele i gang.
Den gamle banen er blitt opprustet flere ganger etter krigen, samtidig som terrenget er hevet en god del. Askerelva er ikke lenger noe faremoment.
Selv om skiklubben nå har fått stadionanlegg og flere baner, er fortsatt den gamle banen klubbens viktigste treningssted, sommer som vinter, og også mye i bruk til kamper for de yngre lag.
Ennå lever kanskje noen gamle Askerfolk igjen med minner fra den gamle banen i 30-åra, med sine fotballkamper og ”dans på sletta”.
Budstikka 06.04.1999
Gressbanen på Føyka fyller 50 år
For den yngre generasjon av Askerfolk kan det kanskje være av interesse å se litt på historikken bak Føykaområdet, nærmeste nabo til Asker sentrum.
Hele dette området fra Askerelva og opp til Solbråveien har vært en del av jordveien til Østre Asker gård. I 1923 fikk Asker Skiklubb kjøpt den delen av området som lå nærmest Askerelva og fikk der anlagt en grusbane som sto ferdig til bruk i 1925. Denne har jeg omtalt i en tidligere artikkel i Budstikka.
Allerede før krigen ble det fremkastet tanker om å få kjøpt til noe mer av området, på vestsiden av den gamle banen, og i et møte den 19. mars 1941 ble det nedsatt en komité på tre mann som skulle se nærmere på dette. Komitéens medlemmer var Per Fossum, Karsten Wittenberg og Wilhelm Aaby. To dager etter overtok NS alt av norsk idrett, og det hele ble da stilt i bero.
Straks krigen var slutt i 1945 ble saken tatt opp igjen i skiklubbens styre, og Arvid Fossum, som var advokat, fikk i oppdram å forhandle med eieren av Østre Asker, ingeniør T. Asker, om kjøp av jordet under Føykaskråningen. Dette gikk i orden og et areal på 30 dekar ble innkjøpt for kr. 68.000,-.
Det meste av 1946 fikk med til oppmåling, nivellering og kartlegging av området og her var skiklubben så heldig å ha en fagmann som Per Fossum til å ta seg av dette arbeidet. Så kunne en gå i gang med grovplanering av området, noe som foregikk maskinelt.
1947 ble det store dugnadsåret. Per Fossum var i mellomtiden valgt til stadionstyrets formann og skulle stå for grunnarbeidet på det nye anlegget. Nå var klubben så heldig, i tillegg til Fossumbrødrene å ha en rekke fagfolk innen bygg- og anleggsvirksomhet i sin medlemsmasse, så det skortet ikke på fagkunnskaper.
Det arbeidet som foregikk på dugnad var alt av dreneringsarbeide med graving for hånd av drensgrøfter i fiskebeinsmønster over hele baneområdet. Grunnforholdene var enkelte steder svært vanskelige. I et hjørne av baneområdet var det bare kvikkleire, så det var ingen enkel jobb for de mange frivillige som deltok. Arbeidet ble organisert ved at det hele ble delt opp i mindre arbeidsgrupper med en fagmann som leder for hver gruppe. Ved siden av dette arbeidet ble det sprengt vekk en fjellknatt i områdets sydvestre hjørne, med en leder med skytetillatelse, og stein herfra ble benyttet i drensgrøftene.
Det kompliserte dreneringssystemet som ligger i bakken på fotballbanen må ha blitt utført med pinlig nøyaktighet, da det etter femti års bruk fungerer utmerket. Dette til tross for nesten ingen fallhøyde for drensvannet u i Askerelva. Det er uhyre sjelden det er blitt avlyst kamper på denne banen på grunn av ekstra store nedbørsmengder i alle disse årene den har vært i bruk.
Ut på året i 1948 var det klart for planering av matjorden og første gangs tilsåing av banen, Her hadde også skiklubben en topp fagmann, nemlig herredsgartner Erling Røed, som var sjef for denne delen av anlegget. Han gjorde en fremragende jobb, til tross for svært dårlige værforhold dette året, noe som gjorde at det måtte sås på nytt igjen året etter. Røed anbefalte da å la banen ligge urørt et år, over til 1950, og foreta åpningen utpå sommeren.
Det var en meget stolt formann i Asker Skiklubb, Karl Nilsen, som den 1. juli 1950 kunne foreta den høytidelige åpning av gressbanen på Asker stadion. Etter fire år med kjempeinnsats av svært mange, også utenfor skiklubbens rekker, lå nå banen der nyklippet, grønn og lekker.
Det passet da bra at klubbens førstelag i fotball hadde spilt seg frem til norsk toppfotball og kunne stille opp i åpningskamp med Skeid som gjester. En fin ramme om det hele ble det også med et publikum i Føykaskråningen i et antall av omkring 5.000, i alle aldre.
Senere har det gjennom årene skjedd store forandringer på stadionområdet med opprustning av den gamle banen, nytt klubbhus, ny friidrettsbane, nye treningsbaner på vestsiden av området m.v. Det ligger stor innsats bak alle disse prosjekter, men æren for at prosessen kom i gang, må gis til alle de som startet det hele med fullførelsen av gressbanen i årene 1946/49. Det eldre generasjon av Askerfolk forbinder da også Asker stadion med åpningen i 1950 og de etterfølgende ti år av toppfotballen i bygda.
