Åpning av Asker stadion, trener Kristian Henriksen i midten, 1. juli 1950
Den 21. oktober er det 50 år siden Asker herrer spilte sin første og eneste cupfinale på Ullevål stadion. Det å komme til en cupfinale er noe ekstra for så vel spillere, som for trenere og ledere. Ja, selv i dag med topplagenes bortskjemte og godt betalte forballspillere som ikke gjør noe annet enn å spille fotball, er det stor stas å avslutte sesongen på Ullevål stadion. Da kan en jo tenke seg hvordan det var for 50 år siden for en klubb å komme til en cupfinale, hvor alle spillerne var 100 % amatører og hvor nesten alle hadde vokst oppi sine respektive klubber rundt om i landet.
Asker var et fullstendig ukjent lag som høsten 1951 hadde spilt seg oppi hovedserien, som det den gang het, og samtidig spilte seg frem til cupfinalen.
Det var en fantastisk fotballinteresse i 50-årene og det kan nevnes at i samifinalen mot Vålerenga på Ullevål var det 27.000 tilskuere. Vålerenga var tårnhøye favoritter, og et skuffet Oslopublikum kunne knapt tro sine egne øyne da Askerlaget gikk av banen med seier 1-0.
Om finalen mot Sarpsborg er det kort fortalt at denne gikk i øsende regnvær med 30.000 tilskuere. Det ble en uhyre krevende kamp på søkkvåt bane. Asker ledet kampen 2-1 etter første omgang og hadde taket på det hele. Dessverre ble Askers toppscorer Arve Hansen skadet i første omgang, men ble ikke tatt av banen og erstattet med lagets gode løperreserve Arne Drevsjø. Dette fikk følger for resten av kampen, da en den gang kun kunne bytte ut spillere i første omgang. Sarpsborg reduserte til 2-2 og det ble ekstraomganger. Det avgjørende målet ble satt inn tidlig i første ekstraomgang og Sarpsborg vant 3-2.
Vår fantastiske trener Kristian ”Svarten” Henriksen kom aldri over sin tabbe ved ikke å bytte ut Arve. Et bittert tap, Asker kunne ha vunnet ved ordinær tid.
Senere var Askerlaget i semifinalen tre ganger: i 1953 mot Viking med tap 1-0 etter omkamp, i 1955 mot Lillestrøm med tap 1-0 og i 1956 mot Skeid med tap 1-0. Marginene har ikke vært på Askers side.
Sju av lagets spillere var på A-, B- eller juniorlandslaget i fotball. Flest kamper hadde Arne Bakker med 54 og Kjell Kristiansen med 26.
Tre spillere var helårs lagspillere med bandy og ishockey i vinterhalvåret, nemlig Arne Bakker, Kjell Kristiansen og Ragnar Rygel. Arne Bakker fikk Egebergs Ærespris i 1962 for allsidig idrett. Ragnar Rygel spilte i 1951 tre finaler i NM, fotball for Asker, bandy for Mode, Sandvika, og ishockey for GIF, Oslo. Dessverre med tap i alle trefinaler, men likevel en unik prestasjon. Han skulle også hatt Egebergs Ærespris etter mitt skjønn.
Det er mange hyggelige minner fra disse gullårene i Askerfotballen. Nå er det jentene som har overtatt.
