Veianlegg har gjennom alle tider vært en viktig faktor i samfunnsutviklingen, så også for Askerbygda med sin beliggenhet mellom byene Oslo og Drammen.
Frem mot århundreskiftet 1800/1900 var det ført frem en mer tidsmessig vei fra Oslo til Asker kirke. Videre gikk veien over Askergårdene ned til Askerbrua, og så opp bakkene til Ånnerud, Skansen, Padderud, over Lierskogen ved Heia og Gjellebekk til Drammen. Med andre ord den traseen som er betegnet med Gamle Drammensvei på dagens kart.
Etter århundreskiftet tvang det seg frem en lettere og mer tidsmessig vei fra kirken og Asker sentrum til Drammen. Denne ble bygget og stod ferdig i 1907, og veitraseen er stort sett den samme som den er i dag. Dette ble da den nye Drammensveien, i dagligtale kalt ”Nyveien” i motsetning til ”Gamleveien”.
Den nye veien fikk fra første stund stor betydning for trafikken vestover fra Asker sentrum, ikke minst ved at Dikemark sykehus ble bygget ferdig i 1905 og senere Vardåsen sanatorium i 1923. Begge steder tilhørende Oslo kommune som styrte pasientbelegg hit. Dikemark ble ganske fort kommunens største arbeidsplass med et pasientbelegg på omkring 1000 og tilsvarende antall ansatte. Tuberkulose var i 1920-årene en nokså fremtredende folkesykdom, så Vardåsen ble også et stort sykehus med mange pasienter og tilsvarende betjening.
Drammensbanen som kom allerede i 1872 hadde nå overtatt det meste av så vel person- som godstrafikken, men ut fra stasjonene var det fortsatt hesten som rådde grunnen først på 1900-tallet. For Drammensveien var det således Asker stasjon som var utgangspunktet for videre befordringen av folk og varer, så i dette området var det stor virksomhet. Når toget kom til stasjonen, var det stort oppbud av kjørekarer for frakt av varer og vognmenn for personbefordringen.
Fra omkring 1920 kom de første drosjebilene ved Asker stasjon og ti år senere de første bussene. Fra 1931 ble det fast bussforbindelse fra Asker til Vardåsen og Dikemark. Før denne tiden hadde Dikemark skaffet seg en egen buss, populært kalt ”Glasskapet”, som gikk noen få år. Hestenes tid var nå omme, også for varetransport, da lastebilene etter hvert overtok.
En liten historie fra de gamle kjørekarenes tid:
Det var Otto Borgen som hadde vært nede på stasjonen og hentet en likkiste som skulle opp til Søndre Borgen pleiehjem. Like utenfor smed Hansen-Fosslis smie, som lå på høyre side av Drammensveien overfor der Nycomed-Pharma nå ligger, fikk vogna en sleng. Dette medførte at kisten falt av og rullet ned mot smia. Da kom det fra Otto med høy skingrende røst: ”Det var jaggu bra det ikke lå noen inni, ellers hadd’n slått seg kvekk ihjæl! ”. Historien ble fortalt av smeden med et lunt smil, selv om han nok synes utbruddet var litt makabert.
Etter at trafikken på den nye veien var kommet godt i gang, dukket det opp spisesteder langs veien.
Ved Askerelva fikk vi kafé ”Vesleheim”, drevet av Otto Aronsen. Han betjente også skiklubbens virksomhet på den gamle grusbanen. Huset ble revet på 60-tallet da kommunen overtok området der det i dag er fotballbane og skøytebane.
Sportsstuen Kafé ble bygget i 1923 og ligget ved avkjøringen fra Drammensveien til tidligere Vardåsen Sanatorium. Her var det servering helt frem til 1973. Nåværende eier, fru Elsa Fjeldstad, drev det populære og godt besøkte stedt i 20 år, fra 1941 til 1961. I dag er det elektrisk forretning der, under navnet Sporten Elektriske.
På Engelsrud fikk vi i senere tid ”Rosenhaven”, som ble drevet som serveringssted fra 1958 til 1980, de siste årene av familien Berger. Det siste serveringsstedet på Askersiden var eiendommen Skogholt, populært kalt ”Shanghai” ved Ulvenvannet. Stedet ble bygget i 1923 og det ble drevet servering der i 30-årene frem til andre verdenskrig. I disse årene var det fast bussforbindelse mellom Drammen og Oslo, og ”Shanghai” var fast stoppested for bussene. I dag er stedet ombygget til bolig.
På Liersiden finner vi så Saga kafé. Den lå på venstre side av Drammensveien, litt nedenfor Liertoppen kjøpesenter. Stedet ble drevet til to-tre år etter krigen, og brant senere ned. Så kommer vi til Damstua kafé, som lå ved Damtjern. Denne ble også drevet noen år etter krigen, men er i dag for lengst revet.
Til slutt har vi Lierutsikten kafé som var et populært sted i mange år. Det var liksom vanlig før krigen å ta en sykkeltur, eller biltur for de få som hadde bil, til Lierutsikten. Det var storveis å komme dit og beundre den flotte utsikten over Lierdalen. Kafédriften tok slutt en gang i 50-åra. Nå er det privatbolig der.
Frem til 60-åra gikk Drammensveien gjennom Asker sentrum.
Fremdriften for ny motorvei Oslo-Drammen kom i gang igjen etter krigen, etter å ha ligget i dvale i mange år. I 1961 kom den nye brua over jernbanen, og det var nok på høy tid på grunn av gjennomgangstrafikken. Ved storkamper på Føyka i 50-åra var skiklubbens største utgiftspost å betale politiet for dirigering av trafikken gjennom sentrum. Sørlandstrafikken på søndag ettermiddag om sommeren kunne allerede den gangen være stor.
Motorveien helt frem til Drammen var første ferdig i 1977, så Drammensveien tjente ennå i mange år som den faste forbindelsen til Drammen.
Etter at Drammensveien gjennom Asker ble stengt, har denne veibiten opp mot kirken fått flere navn; nemlig Kirkeveien, Bankveien og Knud Askers vei.
Nevner til slutt at det som i dag heter Askerveien, var den første veiforbindelse fra Asker sentrum til Kirken før 1907. Denne hadde fra gammelt av navnet Røykenveien fra Askergårdene, da den gikk over Hanevoldbrua over jernbanen til Heggedal og Røyken.
