Da dette området av Asker sentrum igjen er kommet frem i lyset, kan det være av interesse å se litt tilbake i tid for å få historien på plass.
Hele stasjonsområdet samt bank- og meieriområdene i Asker sentrum har sitt utspring fra Fusdal gård. Gården ligger på venstre side av Bleikerveien, rett over for innkjøringen til Asker videregående skole. De siste eiere av disse områdene, før utbyggingen av sentrum kom, var Jørgen og Eugenie Fusdahl og sist deres eneste barn, datteren Hjørdis Haukaa.
Den første forretningsgården i Asker sentrum, etter at jernbanen kom i 1872, var eiendommen Vestheim. Den lå der torvet ligger i dag. Her ble det startet kolonialforretning allerede i 1876 av Fusdahlslektas mannelige del som drev her i kortere eller lengre tid opp gjennom årene, inntil Jørgen overtak gården og forretningen i 1917. Han drev der til 1930 da kolonialen ble solgt til K. O. Kalager. Gården ble revet i 1965.
Jørgen var en driftig herre og hadde nok interesser utover kolonialbransjen. I 1928/29 bygget han opp to store låvebygninger på sitt jorde mellom Drammensveien (nå Bankveien) og Semsveien (nå Strøket). Der startet han opp J. Fusdahl Brenselsforretning med salg av kull, koks og ved, samt dynamitt. Låvene lå mot Semsveien, like overfor Sigernesgården Varden.
Så i 1928/29 bygget han Sentrumsgården ved Asker stasjon, som fortsatt står der uforandret fra den gang.
Brenselsforretningen ble en stor virksomhet med leveranser til hele bygda av brensel, bl.a. til de store sykehusene Dikemark, Vardåsen og Blakstad. Jørgen døde allerede i 1939, bare 46 år gammel, og virksomheten ble overtatt av hans hustru Eugenie. I den ene av låvene var det også andre forretninger innom, bl.a. rørleggermester Kjell Hansen, urmaker Arne Simensen og Asker Tapet & Gulvbelegg.
Fru Eugenie var ikke mindre driftig enn sin avdøde mann og brenselsforretningen gikk like bra som tidligere. Dette også takket være en meget dyktig bestyrer av virksomheten, nemlig Tollef Hansen. Det hele var i drift til første halvdel av 60-åra. Den ene låven som var leid ut til lager for Asker Bygg A/S, falt sammen en vinter på grunn av store snømander og ble ikke bygd opp igjen. Da Tollef døde i 1960, bare 50 år gammel, ble virksomheten sterkt dalende. Det hele opphørte omkring midten på 60-tallet, og den siste låven ble revet.
I mellomtiden hadde fru Eugenies datter, fru Hjørdis Haukaa, arvet hele det verdifulle jordet mellom de to veiene Drammensveien og Semsveien. Dette hadde ligget brakk. (Fru Eugenie benyttet jordet til sine sauer om sommeren og idrettsklubben Frisk hadde sin ishockybane der om vinteren). Allerde i 1962 hadde fru Haukaa planene klare for bygging av en større forretningsgård på området og arkitekt Henning Hansen ble engasjert til å tegne for henne.
Nå var det skjedd store forandringer i Semsveien, som fikk navnet Strøket. Tandberggården (Strøket 5) kom i 1955, da Asker Sparebank utvidet sin gård i 1959 (Strøket 6), Asker Meieri fikk sin gård i 1956 (Strøket 8) og i 1962 sto Forretningsgården ferdig (Strøket 7). Så var turen kommet til bakermester Hoels gamle gård som ble revet i 1964. Der kom forsikringsselskapet Brage/Fram med sin gård, ferdig i 1966 (Strøket 9). Bygget ble oppført av entreprenørselskapet Ragnar Evensen A/S. Selskapet hadde sin arbeidsbrakke stående på fru Haukaas eiendom under oppføringen av Brage/Framgården. Den lå på hjørnet av meierigården (Agrogården) der veien svinger over fra Strøket til Bankveien.
Fru Haukaa hadde nå kommet så langt med planene for sin forretningsgård at hun hadde engasjert samme firma, Ragnar Evensen A/S, til å bygge for seg og dermed ble arbeidsbrakken stående.
Imidlertid ble det ikke noen realitet av byggingen av flere årsaker. Den påtenkte gården ble for stor og for kostbar og det ble visse vansker med veiforbindelsen mellom Strøket og Bankveien. Det hele ble da liggende, men arbeidsbrakka ble stående helt til den nåværende parkeringsplassen ble anlagt. Brakka ble i disse årene benyttet til forskjellige forretningsformål. Røde Kors Hjelpekorps holdt også til der i noen år.
Eugenie Fusdahl fulgte med i alt som skjedde i Asker sentrum og hun var våken og vital til det siste. Hun døde i 1980, 90 år gammel. Hun fikk aldri oppleve en ny gård i Asker sentrum i Fusdahlfamiliens regi.
Da fru Haukaa hadde gitt opp sine planer om forretningsgård på området, ble en del av tomten solgt til eiendomskongen Olav Thon i 1988. Han bygde en kombinert forretnings- og boligeiendom som er betegnet som Thongården. Den sto ferdig til innflytting 1994/95. Den resterende del av tomten som vender mot Strøket, ble kjøpt av kommunen med det formål å anlegge park der. I den anledning ble det etter forslag fra navnekomitèen satt navn på området. Navnet ble Bakerløkka som en gest til de bakeriene som hadde vært knyttet til denne delen av sentrum, først Hoels bakeri og nå Sigernes bakeri.
Da det i første omgang ikke ble noe av parkplanene, men i stedet ble anlagt en parkeringsplass på området, har nok navnet Bakerløkka vært ukjent for de fleste askerbøringer. Vanligvis settes det ikke navn på parkeringsplasser. Parkplanen ble imidlertid ikke skrinlagt og har hele tiden vært med i den samlede sentrumsreguleringen. Årene har gått siden tomtearealet ble ervervet av fru Haukaa, og parkeringsplassen er blitt svært viktig for handel og annen virksomhet i Asker.
Når parkplanene nå etter 10-12 år er tatt opp igjen, skjer nok det etter sterke protester fra de mange brukerne av Trekantsenteret. Spørsmålet nå er om ikke kommunen har ventet for lenge med å realisere sine parkplaner. At man i tillegg har tenkt å sette opp en steinpyramide på fire meter i parken, synes heller ikke å falle i god jord hos mange askerbøringer. Dette kommer kanskje sterkest til uttrykk når det antydes at en slik sak vil koste en del millioner, penger som heller burde anvendes til mer påtrengende saker i bygda.
Det er bare å konstatere ar meningene er mange når det gjelder Asker sentrum, både de endringer som er foretatt de senere år og den fremtidige utbygging.
Budstikka 01.09.2000
