Krysset ved Askergårdene, 1890
Askergårdene. gnr. 2 og gnr. 3, skal være noen av de eldste ryddede gårder i bygda, og omtales allerede på 1300-tallet. Det er fra disse gårdene bygda har fått sitt navn som igjen er knyttet til asketreet, en villig tresort i disse områder.
Det var opprinnelig to gårder, Vestre Asker (gnr. 2, bnr. 1) og Østre Asker (gnr. 3 bnr. 1) som er de eldste og ut fra disse kommer to noe yngre gårder med samme angivelse, Vestre og Østre Asker.
Fra eldre tider har dette området tilhørt Hovedøen kloster. Senere har det vært utenbygds eiere, inntil de ble kjøpt opp av fastboende bønder i bygda på 1600-tallet. Senere har gårdene vært i fire forskjellinge Askerslekters eie fram til våre dager. Disse har hatt forskjelling navn som Larsen, Iversen, Olsen m.v., men tok i tillegg navnet Asker etter gården.
En slik klynge med gårder er ikke vanlig her på Østlandet, men det har nok en sammenheng med den flotte beliggenhet tett ved kirken, og med sine jorder spredt i alle himmelretninger.
Da skysstrafikken mellom storbyene Christiania og Drammen tok til, så vel med personer som gods, falt det naturlig å opprette skysstasjoner i denne gårdsklyngen. Tre av de fire gårdene drev i tur og orden skysstasjon i kortere eller lengre tid. Med alt som fulgte med en slik virksomhet som handel, servering, overnatting m.v., ble det et yrende liv mellom disse gårdene til alle tider av døgnet. Det var ikke for ingen ting at stedet ble betegnet med navnet Askerbyen.
Det hele tok slutt fra 1872 da Drammensbanen kom og Asker stasjon ble bygget samme året. Alt av forretningsvirksomhet flyttet da ned i stasjonsområdet, i dag en del av Asker sentrum, på området fra Fusdal gård.
Alt av jordveien fra disse gårdene er solgt ut og dekker i dag en del av Asker sentrum og omliggende bebyggelse og idrettsanlegg. Den gamle bebyggelsen står imidlertid igjen, stort sett noenlunde uforandret, med minner fra den tidligere Askerbyen.
ØSTRE ASKER, gnr. 2, bnr. 1.
Den siste av Askerslekten som drev denne gården, var John T. Asker (1832-1897), og senere hans enke Haakine.
Dette var den første gården som drev skysstasjon frem til 1840, da den gikk over til den andre Østre Askergården. Stedet var distriktets postgård. På gården var det også arrestlokale og i en av bygningene ble det leid ut til sykehus for bygda. Her holdt også den første telefonstasjon til fra 1893 til 1907.
Låven ble bygget om i 1905 og i senere år ble denne leid ut til lager for Asker Bygg A/S, inntil Maxbo overtok denne forretningen og flyttet bort i Lensmannslia. Hovedbygningen er bygget om flere ganger og den nåværende er fra ca. 1920. Stedet ble kjøpt i 1924 av dyrlege Einar Hornsrud fra Vikersund og den er fortsatt i familien Hornsruds eie.
Fra denne gården kommer områdene på østsiden av Askerveien ned til jernbanen, bl.a. med Asker terrasse.
VESTRE ASKER, gnr. 3, bnr. 1.
Denne gården har i sin tid vært under kirken og er antagelig den eldste i Askerbyen. Her har det ikke vært skysstasjon.
Den siste gårdbruker på eiendommen var Alfred E. Asker (1883-1963), som overtok gården i 1917 og drev denne til sin død, senere etterfulgt av sin sønn Erik i noen år.
Det opprinnelige våningshuset var over 300 år gammelt, men er endret noe, og huset slik det ser ut i dag er fra 1903. Låvebygningen ble revet for 10-12 år siden. Eiendommen eies i dag av Alfreds barnebarn, Morten Asker.
Fra denne gården kommer områdene syd og vest for Asker kirke ned til Askerelva og Semsveien..
ØSTRE ASKER, gnr. 2, bnr. 7.
Den mest fremtredende av gårdbrukerne fra Askerbyen var Knud T. Asker (1819-1906). Han var en allsidig og dyktig gårdbruker og forretningsmann som drev skysstasjon og serveringssted fra 1840 til jernbanen kom i 1872. Han var også sterkt engasjert i istrafikk og skipsfart. I Asker herredstyre var han i nesten 50 år, hvorav åtte år som ordfører (1860-1867). Han var en av stifterne av Asker Sparebank i 1859 og sto i spissen for gjenoppbyggingen av Asker kirke etter brannen i 1878.
Den nåværende hovedbygning er fra ca. 1870 og låvebygningen fra 1910. De siste eiere av gården var ingeniør Thorolf Asker (1886-1975) og til slutt hans eneste datter Randi (1910-1975). Randi sto for salget av det siste jordarealet Trekanten til Asker kommune. Utbygging av dette området startet i 1979.
Etter de siste eiers død overtok kommunen den gjenværende bebyggelse som i dag huser kontoret for utbygging og vedlikehold i hovedbygningen og snekkerverksted og lager i låven
Fra denne gården kommer hele rådhus- og Venskabenområdet og hele idrettsområdet Føyka, fra Askerelva til Solbråveien.
VESTRE ASKER, gnr. 3, bnr. 8.
Den siste som drev gården var Hans O. Asker (1843-1916). Han var en dyktig gårdbruker med bl. A. Kongens gull for oppdrett av Telemarkskveg. Han drev skysstasjon og startet også bygdas første kolonialforretning i 1864. Den var i drift til 1872.
Hovedbygningen er fra 1835, men han bygget selv en sidebygning i 1875, hvor han var bosatt til sin død. Hovedhuset var leid ut til forskjellige formål. Herredsstyret hadde sine første møter her i 1838-40. Grimelands handelsskole var her fra 1909 til 1912. og flere kjente kunstnere var bosatt her i kortere tid.
Sønnen Helge (1873-1958) overtok eiendommen etter sin far og jordveien ble solgt ut i hans tid. Stedet eies i dag av Tom Kalager, kjent forretningsfamilie i Asker sentrum i 60 år.
Fra denne eiendommen kommer Askerjordet og områdene på vestsiden av Askerelva fra Askerholmen og hele Solvangfeltet.
