Asker stasjon. Narvesens første kiosk midt i bildet, drosjene har inntatt
stasjonsområdet... og t.o.m en buss, 1933
Det startet opp med utvidelse av banen fra smalsporet til bredsporet skinnegang og dette arbeidet var ferdig fram til Asker den 5. desember 1918. Utbedringene fortsatte og ble ferdig fram til Brakerøya den 11. februar 1920. Så var det klart for elektrifisering av banen, noe som ble fullført til Drammen 26. november 1922. Drammensbanene skal da ha vært den første elektrifiserte jernbane i Norge.
Samme år ble trafostasjonen bygget og samtidig kom jernbaneverkstedet med nyopprettet elektroavdeling. Denne avdeling av jernbanen fikk sin egen sjef (ledningsmester) med mannskap som betjente trafostasjonen og verkstedet. Det ble lagt sidespor til begge disse stedene.
Det ble nå en voldsom oppsving i trafikken ved Asker stasjon, både på person- og godstrafikksiden. Stasjonsområdet ble utvidet med en rekke nye spor, krysningsspor og sidespor. Stasjonen ble utvidet med en egen bygning for il- og fraktgods med sidespor for inn- og utgående varer for forretninger, sykehus, industri m.v.og ellers privatpersoner.
Det var ikke så mye som gikk ut fra ”pakken”, som bygningen ble kalt, men desto mer som kom inn, spesielt fra Oslo. Nord for ”pakken” var det sidespor for vogner med større varepartier som alt av brensel, melvarer m.v. Her kom også vognene med søppel og gjødsel (pudrett) fra Oslo til hagebruk og garneriene i bygda. Søppelet ble i mange år benyttet rundt varmbenkene omkring på de enkelte bruk. Denne trafikken opphørte i slutten av 30-åra da forbrenningsanleggene kom inne i Oslo.
Pudrettkjøringen varte imidlertid til langt opp i 50-åra, og det var ikke den mest behagelige odøren i området når denne kjøringen pågikk. Mye var en ganske tyntflytende masse så det var alltid en brun stripe i veibanen etter lastebilene som kunne følges helt ned til Vollen. Da det kostet ekstra for mottakerne å ha vognene stående for lenge på jernbanen, sendte stasjonsmester Bauer, som var litt av en rimsmed, ut følgende melding til brukerne ”Det er kommet en vogn med lort, og den må tømmes fort!”
Virksomheten ved ”pakken” fortsatte helt til 70-åra. De siste årene ble det mindre varer som kom med jernbanen og det meste kom da med jernbanens store varevogner fra Oslo.
Da Linjegods kom i Oslo 1. januar 1973, var det slutt med godstrafikken ved Asker stasjon. Alt kjøres nå som bekjent direkte ut til kundene fra Oslosentralen. ”Pakken” ble senere bygget sammen med hovedstasjonen. En stor og til dels hektisk virksomhet er forstummet i denne delen av stasjonsområdet etter ca. 100 års virksomhet.
Persontrafikken økte sterkt oppover i 20- og 30-åra etter hvert som bygda vokste og endret karakter fra å være en jordbruksbygd til å bli en forstadskommune for hovedstaden. Mange fikk sin arbeidsplass i Oslo og skoleungdommen søkte seg innover til storbyen. Det var alltid kø ved billettluka på stasjonen den første i hver måned når alle skulle fornye sine månedskort. Narvesens første kiosk kom opp på stasjonen og postkontoret var også her, så det var folksomt til tider.
Det var streng billettkontroll da alle reisende måtte gjennom en sperring og vise billett for å komme inn på togplattformen. Plattformene var den gang av planker som krevde en nøye rengjøring til enhver tid, spesielt om vinteren. Dette arbeidet sorterte under baneavdelingen som også hadde vedlikeholdet av banelegemet. Snøryddingen foregikk ved pålessing av framkjørte lastevogner, og det kunne til tider være en anselig arbeidsstokk som holdt på med denne virksomheten.
Baneavdelingen hadde en spenstig liten kar som gjorde seg særlig bemerket under dette arbeidet. Han hadde lagt inn en rekke C-momenter ved bruken av snøskuffa, visstnok som ledd i et større treningsprogram. Dette til stor forlystelse for de reisende som på vinterstid beregnet seg god tid til toget for å overvære denne herres akrobatiske øvelser.
For en stor stasjon som Asker måtte folk ha tilgjengelighet for skyss rundt i bygda. Inntil 1920 var det hesteskyss som var fremkomstmiddelet, men så kom etter hvert drosjebilene. Det siste skysskaren ved stasjonen var vognmann Hansen, eller Søtti`n, som han også ble kalt..Det siste var hans telefonnummer. Han holdt det gående til omkring 1930 og kjørte alltid midt i veien for å markere at han hadde samme rettigheter som bilen, et transportmiddel han aldri godtok.
I 1931 kom de første bussene til stasjonen. Disse gikk til sykehusene Dikemark og Vardåsen. Senere ble dette utvidet til å omfatte hele bygda.
Den gamle stasjonen var i funksjon til 1960 og var et viktig bindeledd fra bygda til byene Oslo og Drammen. Dette var før privatbilismens tid og folk var avhengige av toget for å komme seg fram.
I 1947 startet byggingen av dobbeltsporet Sandvika – Asker. Dette ble en lang anleggsperiode, og arbeidet ble først avsluttet og ansett ferdig den 8. desember 1958. Man hadde da endret sporet ut fra Asker og lagt det i tunnel et kortere stykke. Det gamle sporet under Hanevoldbrua ble fylt igjen og brua revet.
Ny stasjonsbygning
Så i 1957 startet man opp med bygging av en ny stasjonsbygning. Den gamle stasjonsmesterbygningen ”Rusa” ble revet samme år, da den sto der det nye bygget ville komme. Den nye stasjonen var ferdig til bruk i 1960 og ble en stor endring til det bedre for de reisende. Inn- og utgangen til stasjonen ble gravet ned i bakken med to tunnelutganger til plattformene. De gamle plankeplattformene ble erstattet med sementerte sådanne. De to tunnelutgangene var greie med en for reisende i retning Drammen og en for reisende i retning Oslo. Det hele fungerte utmerket og folk var aldri i tvil om hvor de skulle gå for å komme til riktig tog.
Den gamle stasjonen ble de siste årene leid ut til forretningsvirksomhet av forskjellig slag. Gården brant ned til grunnen den 24.juni 1992, antagelig etter uforsiktig bruk av fyrstikker av noen typer som holdt til i dette området.
Så var tiden kommet til å fullføre dobbeltsporet fra Asker til Drammen. Først ble transformatoranlegget flyttet fra den gamle trafostasjonen og inn i fjellet under Borgenåsen. Dette arbeidet var ferdig i 1965 og den nye trafostasjonen kunne tas i bruk. Innslaget til anlegget er der den gamle skibakken til Asker Skiklubb lå.
Først i 60-åra startet så arbeidet med Liertunnelen med innslag vest for Asker stasjon og utgang i Lier. Dette ble et langt og tidkrevende arbeide på grunn av vanntilsig og dårlige grunnforhold. Da tunnelen var ferdig, viste det seg å bli et voldsomt lufttrykk fra begge innganger. Dette bevirket at man på Liersiden har satt opp en tett port som dirigeres opp og igjen fra toget, når dette kjører gjennom.
Liertunnelen er på 10,6 km. og forkortet togavstanden Asker – Drammen med 12,4m km. Tunnelen ble åpnet for trafikk den 3.juni 1973.
Det eneste som nå står igjen fra det gamle stasjonsområdet er trafostasjonen fra 1922. De senere år har bygningen vært benyttet til forskjellige formål som lager, treningskokale m.v. Det ser nå ut til å bli kommunens nye kultursenter for samtidskunst.
Askers nye jernbanestasjon har opptatt mye spalteplass i Budstikka og forbigås her.
Budstikka 20.11.1999
