Vi har fått tilsendt mange flotte og ulike bidrag til årets skrivekonkurranse. Bidragene som nådde til topps i år, har et vidt spenn. Fra juledikt om lek og glede til jul i gamle Kristiania og nisser i trøbbel. Vi har kost oss med å lese gjennom alle fortellingene. Det er helt tydelig at skrivegleden og fantasien er stor! Vi har fått inn mange gode bidrag, men har desverre ikke anledning til å publisere alle.
Vinnerne er:
Lin Løstegård, 11 år
Miriam Tamara Grødeland Aarag, 11 år
Magnus Midtbø Kristiansen, 11 år
Jul i gamle dager
Den gang Oslo het Kristiania, arbeidet min oldefar 1 år som vikarprest i Grønland kirke. Det er ca 90 år siden. Grønland kirke ligger på Østkanten i Oslo, der de fleste på den tiden jobbet i fabrikkene langs Akerselva, eller ikke hadde jobb i det hele tatt. Mange var veldig fattige, hadde mange barn og bodde trangt, ofte bare på et rom. Kjøkken ble ofte delt med andre familier. Bad fantes ikke, vann måtte hentes fra vannpost ute, det var ikke elektrisitet og det måtte fyres i ovn for å lage mat. Parafinlamper måtte tennes for å få lys i mørke vinterkvelder. For å gå på do måtte man ned på utedo i gården. Da var det lurt å sparke hardt i veggen før man satte seg, så rottene forsvant.
Denne spesielle julen var min oldefar prest i Kristiania. Min bestefar var 11 år og han hadde en bror på snart 3 år. Min oldemor hadde bakt flere sorter julekaker og familien hadde vært på Stortorget og kjøpt inn juletre fra en bod der. På den tiden var det ikke så vanlig med flotte julegaver som det er i dag, men mer vanlig å lage ting til hverandre selv, strikke votter, sokker og lignende eller å snekre ting man kunne få bruk for.
På vestkanten i Kristiania, hvor de hadde bedre råd, var det annerledes, bedre mat, gaver og flottere hus og leiligheter. Like før julen ble ringt inn, julaften klokken 17, ble min oldefar hentet til en familie som hadde mistet to av barna sine i Spanskesyken. Spanskesyken var en hard influensa som tok 25 millioner liv i Europa. Den gangen var ikke penecilin oppdaget ennå.
Da han kom tilbake og alle skulle sette seg til bors for å spise skinkestek, ble de klar over at Lillegutt på 3 år manglet. De lette overalt i leiligheten, under juletreet, i spiskammeret hvor alle boksene med julekaker sto, men han var ikke å finne. Alle løp ut for å lete, han måtte ha forsvunnet ut mens alle hadde det så travelt at de rent hadde glemt ham bort.
Etter å ha lett rundt i nabolaget en time, gikk oldefar opp til politihuset på Møllergata 19. Der var Lillegutt! Noen hadde funnet ham og levert ham dit. Han satt midt på gulvet og lekte med 2 politimenn i flotte frakker med blanke knapper. De drev å bygget hus av steiner på gulvet.
Å finne igjen Lillebror, var den flotteste julegaven familien kunne få. Så tok de hestedrosje hjem igjen og koste seg med den gode maten, oldefar leste juleevangeliet, de gikk rundt treet og de sang julesangene. Lillebror ble også siden prest, men bodde i en prestegård på landet. Han fortalte ofte om den julaften som han ble ”arrestert” av politiet i Kristiania.
Skrevet av Lin Løstegård, 11 år. Blakstad skole
JULE DIKT
Snøen daler som stjerner mot mitt kinn.
Kom igjen, bare litt til.
La det nå dale ned på meg
Så jeg kan kaste en snøball på deg.
Men da vil du kaste en snøball på meg,
og jeg må løpe i en fei
For ellers blir jeg truffet av deg.
Snøball gir jul i hodet
hverdag viker for lek
for når bakken er blitt hvit
og kalenderen snart tom
da er det snart jul igjen
og snøfnugg vil danse over trærne
Skrevet av Miriam Tamara Grødeland Aarag, 11 år. Blakstad skole.
Nissen i trøbbel!
Det var en kald vinternatt på Nordpolen. Nissen hadde akkurat satt seg foran peisen med en god, varm kopp kakao. Om en uke var det julaften. Han hadde blitt ferdig med å lage gaver til alle barna i hele verden. Han tok på seg det hvite skjegget mens han så på listen over gaver. Det trengtes 9743848720 gaver for å ha nok. På lageret lå det nøyaktig 9743848720. Da klokka var blitt 11 om kvelden, la nissen seg. Ute snødde det mye. Han registrerte bare at en alv mistet noe i gulvet før han sovnet.
”Nisse, du må stå opp!” hørte nissen i det han våknet. Han spratt opp og slengte på seg genseren mens han løp ut på lageret. Der fniste noen alver litt. Han hadde glemt å ta på seg bukse! Da bar det av sted tilbake til rommet. Der trakk han på seg noen røde bukser.
På lageret var det full ståhei. Nissen kunne se at noen hadde stjålet mange gaver! Det var bare en mann som kunne ha gjort dette, den onde Anti-Nissen. Nissen bestemte seg for å dra til Anti-Nissen selv. Etter å ha kjørt i en time, så han Anti-Juleby. Sleden dalte ned på en åpen plass. Nissen hadde aldri vært der før, men nå så han at det var en mørk og dyster by. Hvordan kunne noen bo her? Han ble lei seg av synet. Men han måtte prøve å finne pakkene.
Mens han gikk mot det dystre slottet der Anti-Nissen sikkert bodde, stirret alle vesenene på han. Da han endelig var fremme, banket han på. Porten åpnet seg. Det syntes nissen var litt rart. Da han tok et skritt frem, falt et bur ned over han! Noen rare alver bar buret inn til en trone. Der satt Anti-Nissen i all sin prakt. ”Jeg har ventet på deg nisse”, sa han med en skummel røst. Nissen bare skulte ned på beltet sitt. Der oppdaget han en binders som hang fast. Mens Anti-Nissen skrøt av at planen hans var så bra, var nissen travelt opptatt men å få løs bindersen. Han tenkte at med den kunne han kanskje dirke opp låsen. Der ja, bindersen var løs. Nå trengte nissen bare å stikke bindersen sakte opp i låsen. Han tok hånden forsiktig bak seg. Låsen var nemlig bak nissen. Der kjente nissen at den hadde truffet noe. ”Klikk”, sa det da han vred bindersen rundt. Anti-Nissen sluttet å fortelle. Han skjønte at nissen hadde fått opp låsen. Nissen styrtet ut mot lageret. ”Stopp han!” skrek Anti-Nissen. Alle de rare alvene spurtet etter. Nissen hadde funnet de sju gavene som manglet. Han stormet mot utgangsdøra. Den var i ferd med å lukke seg sakte. Det var nesten umulig å rekke det, men nissen satte opp farten. To alver dekket veien. Nissen måtte bare bråbremse. Alvene knurret mens de gikk mot nissen. Det var ingen rømningsvei. Med ett så nissen et åpent vindu. Kanskje han kunne hoppe gjennom det? Han tok løpefart, mens en alv hoppet over han. Heldigvis greide han å dukke. Han tok sats og hoppet. Der fløy han gjennom vinduet. Sleden ventet nede i skråningen. Nissen spurtet som en gal mot sleden. Alle de rare vesenene som bodde i byen, hoppet etter han, men alle bommet. Da nissen kom til sleden, hoppet han ned i den. Endelig var han reddet. I det han svevde opp over Anti-Juleby ropte han: ”God jul”! Da han kom hjem, ble det full fest og leven. Alle ville takke den gode julenissen.
Skrevet av: Magnus Midtbø Kristiansen, 11 år. Drengsrud skole
Flere gode bidrag
Flere tegninger
