Dagbladet presenterte en serie med interessant, norsk sakprosa i sommer. Deretter ble de 25 viktigste kåret. Biblioteket har bøkene. Lån en av dem! (eller flere...)
Kan bøker forandre verden? Sakprosaprofessor Johan Tønnesson og kulturredaktør Hege Duckert satt i juryen til Dagbladets kåring.
-For en som tenker at bøker kan forandre liv og samfunn er det spennende å se hvilke som har vært de viktigste over tid, sier Hege Duckert. - Sakprosa er et kulturfenomen som det er viktig for meg å løfte fram, sier Johan Tønnesson.
"Om den norske tenkemåten" av Georg Johannesen ble kåret til den viktigste sakprosaboken etter 2. verdenskrig.
- Georg Johannesen, Om den norske tenkemåten (1975)
- Jens Arup Seip, Fra embedsmannsstat... (1963)
- Hans Skjervheim, Deltakar og tilskodar... (1976)
- Ottar Brox, Hva skjer i Nord-Norge? (1966)
- Arne Næss, Filosofiens historie (1953)
- Åse Gruda Skard, Ungene våre (1948)
- Kjartan Fløgstad, Loven vest for Pecos (1981)
- Jens Bjørneboe, Vi som elsket Amerika (1968)
- Berit Ås, Kvinner i alle land... (1981)
- Thor Heyerdahl, Kon-Tiki (1948)
- A. Skouen, Rettferd for de handicappede (1966)
- M. Gullestad, Det norske sett med... (2002)
- Hanna Kvanmo, Dommen (1990)
- Ingrid Espelid, Ber til bords (1967)
- Erik Dammann, Fremtiden i våre hender (1972)
- Åsne Seierstad, Bokhandleren i Kabul (2002)
- Karin Sveen, Klassereise (2000)
- Tove Stang Dahl (red.), Kvinnerett I-II (1998)
- Gunnar Skirbekk, Nihilisme? (1958)
- Rune Slagstad, De nasjonale strateger (1998)
- Nils Christie, Hvis skolen ikke fantes (1971)
- Carl Fredrik Wisløff, Jeg vet på hvem... (1946)
- Knut Hamsun, På gjengrodde stier (1949)
- Haakon Lie, Slik jeg ser det (1975)'
- Dagfinn Grønoset, Anna i ødemarka (1972)