Mytisk-eventyrlig litteratur har ingen forklaring på merkelige, underlige og overnaturlige ting som skjer fordi i denne litteraturen er universet utformet slik at dette er mulig.
Sjangerne her er mange, blant annet kunsteventyr, mytisk litteratur, nonsenslitteratur, absurd litteratur, magisk realisme og heroisk fantasilitteratur. Her står det eventyrlige og fabulerende sterkt og man sporer ofte en glede ved å leke seg med språket.
Forfatterne utvikler universer hvor de mest særegne og fantasifulle monstre og skikkelser dukker opp. De mytiske aspektene peker på en retning i historiene som enten fortolker eksisterende myter eller skaper nye myter.
Mytisk-eventyrlig litteratur er delt i tre:
- Heroisk fantasilitteratur
- Mytisk litteratur
- Absurd litteratur
Heroisk fantasilitteratur
For å begynne med heroisk fantasilitteratur har denne litteraturen en lang forhistorie. Man kan gå tilbake til ridder- og røverromantikken for å finne kilden til denne litteraturtypen. Arthurlegendene står sentralt, og et viktig eventyrverk i denne forbindelse er det Walesiske Mabinogion. Dette verket har noen av de tidligste linkene til kong Arthur og det har vært og er inspirasjonskilde for skapere av denne litteraturtypen. Noen av grunnene til dette er at eventyrene er fengslende og vakre. Eventyrene ble diktet på 500-tallet, og levde da på folkemunne. De ble ikke skrevet ned før på 13- og 1400-tallet, men da var mye gått tapt grunnet menneskets dårlige kollektive hukommelse. Mabinogion ble oversatt til engelsk og kom ut i 3 bind i årene 1839-49. En mann som tok tak i Arthurlegendene var Alfred, lord Tennyson (1809-1892). I 1832 kom han med diktet "The lady of Shalott" som handler om en lady som bor på slottet Shalott og ser verden gjennom et speil. Hun synger av og til og mange kan høre henne, men ikke se henne. En dag ser hun Sir Arthur i speilet og ser ut av vinduet enda hun vet det er forbudt, speilet blekner m.m og hun får føle forbannelsen på kroppen. Senere brukte han samme tema i en lang diktrekke som heter "Idylls of the king" Diktrekken var komplett i 1888. Temaet har nå dukket opp igjen med Kevin Crossley-Holland's bøker "Den seende steinen" og "Ved korsveiene". Dette sier oss noe om at legendene er udødeliggjorte og tidløse.
George MacDonald ga ut romanen "Phantastes" i 1858 og denne med flere innledet en litterær tradisjon. Phantastes var hans første roman og han produserte alt i alt et femtitalls bøker. De som blir stående igjen som minnerike er hans bøker som er fantasy. I tillegg til forannevnte kan nevnes "At the back of the north wind"(1870), "The princess and the goblin"(1871) og fortsettelsen "The princess and the curdie"(1882). Romanen "Lilith" (1895) er en roman for voksne, og kan også nevnes i denne sammenheng. George MacDonald innfører den sekundære/parallelle verden med magi, eventyr, innebygd moral og ferder som er selvutviklende (helten modnes underveis). MacDonald hadde mange forfattervenner og blant de viktigste er James M. Barrie som i 1904 uroppførte det grenseløst populære drama "Peter Pan" og Charles Lutwidge Dodgson (1832-1898) som under pseudonymet "Lewis Carroll" skrev "Alice's adventures in wonderland (1865). William Morris (1834-1896) var også en forfatter som MacDonald hadde kontakt med og sammen med de forannevnte har de ytt et stort bidrag til fremveksten av sjangeren. Morris siste sju romaner "The story of the glittering plain" (1891), "The acre of undying" (1894), "The wood beyond the world" (1895), "Child Christopher and Goldilind the fair" (1896), men dette året døde forfatteren slik at de tre siste kom ut posthumt og de er "The well at the world's end" (1896), "The water of the wondrous isles" (1897) og "The sundering flood" (1898) og det er disse tre romanene som er rangert høyest innen hans forfatterskap.
Morris skriver på et arkaisert vis i sine romaner i et forsøk på å etterlikne 1300-tallets prosa. Derfor kan man bli skuffet om man leser hans romaner og sammenlikner dem med dagens romaner og språk. Det var snarere hans tematikk, hans fantastiske fantasi og hans tidløshet som formet senere forfattere av fantastisk litteratur. William Morris var med på å grunnlegge art-noveau bevegelsen på 1860-tallet.
Christina Rosetti skrev diktet "Goblin market" som kom første gang i 1862 og broren hennes Dante Gabriel Rosetti illustrerte diktet. Dette verket ha spilt en stor rolle og vært en inspirasjonskilde for senere illustratører av romaner innen fantasysjangeren. Standarden ble på en måte satt, og man kan si at illustrasjonene følger med en bok innen denne sjangeren og styrer vårt syn på hva fantasy er eller bør være. Illustrajonene gir oss et visuelt bilde på den skrevne teksten og er svært viktig.
Etterhvert vokste det frem en forfattergenerasjon som skrev historier om fremmede sivilisasjoner. Dette var helt naturlig i og med at England hadde kolonier over hele kloden og noen av forfatterne var sågar født i kolonier. De skrev om fremmede sivilisasjoner ingen hadde oppdaget før. Fremmede sivilisasjoner som ikke hadde latt seg kristne og som fantes dypt inne i jungler med høye fjell eller til og med under jorden. En av disse forfatterne var Rudyard Kipling (1865-1936), født i India av engelske foreldre. Han skrev endel gode spøkelseshistorier som kan plasseres i skrekksegmentet av litteraturen. "Jungelboken" (1894) og den "Andre jungelboken" (1895) er de bøkene han er mest kjent for. Disse bøkene kom som et resultat av hans bakgrunn, og har hatt innflytelse på en undersjanger innen fantastisk litteratur der dyr er i hovedrollen.
Rett etter at 1900-tallet var påbegynt trådte et navn frem som det store innen fantasy. Hans navn var Edward John Moreton Drax Plunkett (1878-1957) eller lord Dunsany som han også ble kalt. Han ble kjent under sistnevnte navn og var svært opptatt av litteratur. Han skrev prosa, poesi og drama. Hans bidrag til å utvikle fantasysjangeren har vært svært viktig. I 1905 kom boken "The gods of Pegana", en samling av 31 prosaskisser som beretter om tittelens guder. Først kom skapelsen, siden monologer av de ulike gudene, historiske snutter om guder og profeter, og til slutt gudenes undergang. Dunsany konstruerte på denne måten den første virkelige gjennomarbeidede sekundærverden. I fortsettelsen "Time and the gods" fortelles det om menneskenes reaksjon på gudene, ikke om gudenes egne handlinger. Et knapt titalls av bøkene hans kan sies å tilhøre fantasysjangeren.
Mellom 1910 og 2. verdenskrig ble science fiction en ordentlig sjanger og parallellt med denne og ofte av samme forfattere ble fantastisk litteratur utviklet. Eric Rucker Eddison fra england skrev "The worm Ouroboros" som kom ut i 1922. Denne romanen starter som en science fiction historie, men går over til fantasy i det forfatteren innfører demonlandet og hekselandet. Konflikten mellom disse blir det bærende i historien og demonene seirer til slutt, men angrer seg, hvem skal de nå oppføre seg heroisk mot? Gudene gjenoppretter hekselandet og historien begynner på nytt, gjentar seg. Boktittelen sier noe om dette : Ouroboros er ormen som sluker sin egen hale, altså det urgamle symbolet på evigheten.
Tolkien var blant dem som beundret Eric Rucker Eddison. John Ronald Reuel Tolkien regnes som den største innen fantasysjangeren, og hans mest kjente verk er "Ringenes herretrilogien" som kom i 1954-55. Tolkien ga selv ut "Hobbiten" (1937) og "Ringenes herre", mens de andre utgivelsene er kommet ut posthumt. Med Narnia-serien (1950-56) befestet forfatteren Clive Staples Lewis sin posisjon som en god nr. 2. For å skrive disse historiene har myter, sagn, eventyr og helte- og ridderdiktning fra mange steder i Europa og verden forøvrig vært avgjørende faktorer for å skape historiene. Litteratur fra middelalderen, antikken og romantikken har også vært til hjelp. Handlingen i historiene utfolder seg i en sekundær verden. Med det menes en annen verden enn vår, gjerne en diffus fortid med preg av middelalder.
En annen mulighet er at handlingen svitsjer mellom vår verden og en parallellverden som i Narnia-serien. Det er slett ikke sjeldent at handlingen i historiene skjer i en fjern fortid som f.eks i Conan barbaren-serien, skrevet av Robert E. Howard. Howards historier om Conan har hatt betydning for hvordan denne subsjangeren, "sverd og magi/trolldom", kom til å se ut. Han skrev 22 Conan noveller ferdig samt 4 som var ufullstendige før han døde, bare 30 år gammel. Rå fysikk, manndom, seksualitet og sverdet som et potent symbol får stå som metaforer på denne sjangeren, samt Howards bøker. Conans egenskaper sier også noe om hvordan forfatteren selv ønsket å være.
Historien kan også skje i fremtiden som i Dunetriologien av Frank Herbert og Star Warsfilmene. Star Warsfilmene kan kalles "sverd og magi/trolldom historier og "rom-opera" fordi de finner sted i verdensrommet. Historien er storslagen med et stort register av personer og skapninger, og filmene er påkostet når det gjelder effekter som gir et storslagent visuelt inntrykk. Universets utforming i historiene er påvirket av myter, eventyr og diktning som gir uttrykk for lengselen bort fra overkultiverte forhold i den siviliserte verden og heller rette seg mot enklere livsformer og den ukunstlede (uberørte) natur. Universet som er fiktivt, er også preget av besjeling ("døde" ting får liv ofte i form av menneskelige egenskaper) og personifikasjoner (noe abstrakt som får menneskelige eller zoologiske egenskaper). Man blir introdusert for levende skoger (Ringenes herre), dyr som kan snakke (Narnia serien), trollmenn og ofte en rekke skapninger som tatt ut av en annen verden. Fortellermønsteret er inspirert av reisefortellingenes og de pikareske romanenes (romanform som oppstod i Spania i det 16 hundreår og som ofte skildrer en ung vagabonds eventyrlige reiser og brokete opplevelser) forviklingsmønster. Kriminalhistoriens spenningskurve ligger til grunn og er med på å drive historien i romanen fremover. Som i eventyrene er problemer og prøvelser et sentralt tema og disse må selvfølgelig løses underveis. Hjelpere og motstandere er på samme måte som i eventyrene tilstede og figurene har ofte en flat karakter, tegnet i svart/hvitt. Kampen mellom det gode og det onde er gjengangertema i disse historiene og hovedpersonen(e) må redde universet fra å bli erobret av onde krefter.
De heroiske fantasi- historiene behøver slett ikke å være slik som skissert ovenfor. Ole Brumm- bøkene skrevet av Alan Alexander Milne foregår i en sekundær verden, men den har mange likhetstrekk med Ashdown Forest der forfatterens feriested lå. Skapningene i historien lever i en sekundær verden og de er besjelet, men ellers er alt normalt. Vi møter ikke særlig mye magi og uforutsette krefter i handlingen. Det er dagliglivets hendelser som skildres med de problemer det innebærer. Barn er spesielt begeistret og Ole Brumm har vært og er en av de mest vellykkede figurer innenfor litteratur og film.
Kjente bøker innen denne sjangeren er:
Dahl, Roald: Heksene (1979)
Ende, Michael: Den uendelige historien (1979)
Grahame, Kenneth: Det suser i sivet (1908)
Kipling, Rudyard: Jungelboken (1894/95)
Lindgren, Astrid: Mio min mio (1954)
Lindgren, Astrid: Ronja røverdatter (1981)
Lindgren, Astrid: Brødrene Løvehjerte (1973)
Jansson, Tove: Mummitrollbøkene
Her presenteres noen forfattere nærmere:
Eddings, David (amerikansk)
David Eddings ble født i staten Washington i USA i 1931. Han har gjort forskjellige ting i livet og ikke alltid vært forfatter. Vil du se hvilke bøker vi har i biblioteket klikker du på navnet hans.
http://www.eddingschronicles.com/
Jordan, Robert (amerikansk)
Robert Jordan er kunstnernavnet til James Oliver Rigney jr. Forfatteren er mest kjent for serien tidshjulet. Bok nr 10 i denne serien var ventet ferdig i 2002. Han bor i Charleston i North-Carolina og er en av samtidens mest kjente forfattere av fantastisk litteratur. Klikk på navnet hans ovenfor for å se om bøkene hans er på hylla i biblioteket.
http://dmoz.org/Arts/Literature/Genres/Fantasy/Authors/J/Jordan,_Robert/
Kaaberbøl, Lene (dansk)
Denne forfatteren fikk en forkjærlighet for fantastisk litteratur da hun som ung leste Tolkien og Ursula Le Guins bøker. Hun begynte å skrive bøker som veldig ung og har en bakgrunn fra bokbransjen. I dag driver hun eget firma. Du kan klikke på navnet hennes ovenfor for å finne bøkene hennes i biblioteket.
http://www.kaaberboel.dk
Le Guin, Ursula (amerikansk)
Hun er født i Berkeley California i 1929 og er datter av en forfatter og en antropolog. Hun har høy utdanning og har skrevet en rekke bøker, både serier og enkeltstående verk. Hun har vunnet en rekke internasjonale priser for bøkene sine og leses i mange land. Vil du vite om bøkene hennes er å få i biblioteket kan du klikke på navnet ovenfor.
http://www.ursulakleguin.com/
Lewis, C. S (britisk)
Hvis Tolkien er nummer 1, er Lewis en god nummer 2 blant forfattere innen fantastisk litteratur. Han ble født i 1898 i Nord- Irland. Første boken i Narnia serien ble publisert i 1950. Vil du vite om bøkene finnes i biblioteket klikker du på navnet ovenfor.
http://cslewis.drzeus.net
Mytisk litteratur
Mytisk litteratur har romantikken som sitt utgangspunkt. I sentrum for disse fortellingene står myten, eposet og eventyret. Forfatterne kjører frem det over-individuelle, helheten og det allmenne i motsetning til realismens romaner som setter detaljer og det individuelle i sentrum. Historiene foregår ofte på individplan og følger et individ (en mann) fra fødsel og fram til vedkommende er voksen. Det hele fortelles i ettertid. Livene er det essensielle i romanene og eksakt av den grunn forsøkes disse fortalt i sin helhet. Tanker og følelser formidles ofte i fortellingene og ikke sjelden har individene egenskaper som vi ikke regner som mulige. Eksempler på mytiske romaner er:
Andersen, Hans Christian: Den stygge andungen (1844)
Blixen, Karen: Syv fantastiske fortellinger (1935)
Lindgren, Torgny: Bat seba (1985)
Lindgren, Torgny: Legender (1987)
Bringsværd, Tor Åge: Gobi-serien
Øvrige tekster som kan plasseres innenfor denne sjangeren er "Skyggen" (1847), "Klokken" (1850), "Isjomfruen" (1862) samt "Tante tandpine" (1872) av Hans Christian Andersen. Tor Åge Bringsværds gobi-serie kan også plasseres her.
Absurd litteratur
Absurd litteratur er i hovedsak påvirket av to litterære sjangere: Komedien og den karnevaleske litteraturen. Sett i forhold til de heroiske fantasihistoriene der heltene dominerer er den absurde historien opptatt av å rette søkelyset mot menneskets skrøpelige sider og livets flatterende sider. Ofte er historiene bygd opp som fabler med temaer hentet fra komedien slik som dumheter, misforståelser og grådighet (havesyke). Momenter som er hentet fra den groteske litteraturen er dyriske aspekter, gjerne forstørra. Merkverdige og uforklarlige/uforståelige innslag er ofte et fremtredende trekk. Viktige bøker og forfattere i sjangeren er:
Gogol, Nikolay: Nesen (1835)
Bringsværd, Tor Åge: Bazar (1970)
Bringsværd, Tor Åge: Den som har begge beina på jorda står stille (1974)
Bringsværd, Tor Åge: Syvsoverskens dystre frokost (1976)
Øvrige verk og forfattere som kan plasseres innen denne sjangeren er "Neshornet" (1959) av Eugène Ionesco. Franz Kafka, Alain Robbe-Grillet, William Burroughs, Samuel Beckett, Harold Pinter og Boris Vian er andre forfattere som skriver absurde historier. Av norske forfattere har vi blant annet modernistene Tor Ulven, Karin Moe og Kjell Askildsen.
Andre kjente forfattere innen sjangeren mytisk-eventyrlig:
Bradley, Marion Zimmer
Brooks, Terry
Bull-Hansen, B
Colfer, Eoin
Cooper, Susan
Crossley-Holland, kevin
Donaldson, Stephen
Feist, Raymond
Gaiman, Neil
Gemmell, David
Goodkind, Terry
Hansen, Thore
Havnes, Olaf
Isau, Ralf
Jacques, Brian
Kerr, Katharine
Lackey, Mercedes
Lawhead, Stephen
May, Julian
Mckinley, Robin
