Den er oversatt fra dansk av Sverre Knudsen.
Den vant Gyldendals store Børne- og Ungdomspris i Danmark i 2007
Boka handler om Alma, og det er hun som forteller. Det gjør hun med en energi som nesten kan ta pusten fra leseren. Hun forteller om sin og sin halvsøster Amelias oppvekst, en oppvekst preget av mangler, her skinte det ikke mye sol. Hun skildrer også livet sitt etter at hun flyttet hjemmefra, hun gikk blant annet en stund på en internatskole. Der traff hun Julie, som etter hvert ble hennes beste venninne.
Hun har en kjæreste også, Tobi, og han og Alma elsker hverandre, men Alma sliter med følelser som til dels går utover forholdet deres.
Alma takler livet sitt ganske bra, i hvertfall bedre enn resten av familien. Hun er halvt polsk, dvs. moren er født i Polen, og faren var en danske som moren knullet en periode. Noe mer vet ikke Alma om faren sin. Hun har en yngre halvsøster, Amelia, som har delvis samme bakgrunn, dvs. en pappa som moren knullet en stund. Alma er bare to år eldre enn Amelia, men får allikevel altfor mye ansvar for søsteren sin når de vokser opp. Moren deres er helt uegnet til å være en omsorgsperson, men heldigvis for Alma så klarte moren å være sammen med Bent, som det var litt skikk på, i de siste årene hun bodde hjemme. Dermed fikk hun både litt omsorg og hjelp til praktiske ting. Han lagde til og med kveldsmat noen ganger.
Handlingen hopper fram og tilbake i tid, og det tok en stund før jeg skjønte hva som hadde skjedd når. Dette utfordrer leseren, og gjør boka veldig spennende. Slutten er både overraskende og tankevekkende. Anbefales fra 15 år og oppover.
Anbefalt av Siri Westbye